Forsvar, innbrudd og skattekutt skal redde Det Konservative Folkeparti

Javisst står det om jobben for statsministerkandidatene Helle Thorning-Schmidt (Socialdemokraterne) og Lars Løkke Rasmussen (Venstre), men spørsmålet er om ikke Søren Pape Poulsen er den partilederen som føler det aller sterkeste presset i den danske valgkampen. Mindre enn ett år etter at han satte seg i sjefsstolen i Det Konservative Folkeparti (K), og med drøye to uker til valget, kan han verken være sikker på selv å bli valgt inn fra Vestjyllands Storkreds eller at partiet hans kommer over sperregrensa. Mandag kveld var han som andre partileder ut gjest i programposten Mød partierne på DR1.

Der understreket han riktignok at han ikke nødvendigvis kommer til å gå av dersom Konservative går tilbake sammenlignet med forrige valg, men svaret bygger på to helt avgjørende forutsetninger: For det første at Pape selv blir valgt inn, og for det andre at valgresultatet 18. mai ikke ligner på dagens katastrofemåling på 2,6%. Skulle Pape komme inn, gir det faktisk god mening at han fortsetter uansett. Konservative mennesker skylder seg selv nærmest per definisjon å ha god hukommelse, og da vil de huske at det ikke har kommet noe godt ut av det i periodene hvor partiet har skiftet leder oftere Italia skifter regjering.

Hva sa han så ellers? Blant annet dette:

– At forskjellen mellom rike og fattige øker i Danmark har, selv om det ikke regelrett er en god ting, «ingen betydning», ifølge Pape. Som konservativ er han først og fremst opptatt av å ta seg av de som trenger hjelpen mest. Lesere, skumlesere og huskelapplesere av Thomas Piketty vil dermed forstå at Pape avviser premissen om at et likere samfunn i seg selv skaper sammenhengskraft og samfunnssolidaritet som gjør det lettere å stille ressurser til rådighet for dem som sliter.

(I parentes kan det legges til at dagpengene, som eller har vært et av valgkampens helt store temaer, også er blant de sakene som ikke er spesielt viktige for De Konservative. Mandag avviste Pape at det skal settes av flere penger til å lage et nytt bredt forlik om blant annet gjenopptjeningstid og prinsipper, og under TV2s partilederdebatt var han den eneste som kalte debatten overdrevet. En del av dem som i statistikken står oppført som at de har «falt ut av dagpengesystemet», er i virkeligheten folk som i dag enten er på en annen ytelse, under utdanning eller har fått en jobb. Han la imidlertid også til at det selvfølgelig ikke betyr at det ikke er ille for dem som blir gående ledige i lang tid.)

– For Det Konservative Folkeparti er skattelettelser helt grunnleggende et spørsmål om verdier og moral. Folk som står på og lojalt går på jobben, fortjener å beholde mer av sin egen inntekt. Toppskatten skal reduseres, eller aller helst fjernes, ikke minst fordi den ifølge K-lederen er en «misundelsesskat» som straffer mennesker for å lykkes og arbeide hardt. Når det gjelder skatten på lave inntekter, er det imidlertid ikke lenger like krystallklart at den først og fremst må reduseres av moralske grunner. Den skal reduseres, javisst, men også fordi det gir mennesker med lav inntekter en ekstra motivasjon til å arbeide. Venstre-leder Lars Løkke Rasmussen har virkelig satt tonen for valgkampen med sine mer eller mindre etterrettelige anekdoter om folk som finregner på om de får nok igjen ved å ta en jobb kontra å motta offentlige ytelser, og også Søren Pape måtte svare på hvor stor differansen mellom «at være i beskæftigelse, og ikke at være det» bør være for at det skal være rimelig. Han kom en smule bakpå da svaret hans – 3000 kroner i måneden – ble kontrastert av identitiske regnestykker fra både den liberale tenketanken CEPOS og den sentrumsorienterte tenketanken Kraka som tilsier at De Konservatives eget skatteopplegg kun gir en lettelse på 290 kroner i måneden. 3500 kroner i året er naturlig ikke ingenting, og konservatismen er som kjent de små skritts ideologi, men spørsmålet er om det utgjør en tilstrekkelig forlokkende forskjell for velgerne.

– Når det kommer til stahet, kan Det Konservative Folkeparti etter mitt syn bare sammenlignes med Det Radikale Venstre (R). R står fast ved sine løsninger uansett, og K vil stort sett snakke om å bekjempe innbrudd, hvis spørsmålet ellers ikke dreier seg om skattelettelser. Innbruddsbølgen var en hovedsak for tidligere leder Lars Barfoed, slik den er det for Søren Pape, som rammer det inn som et spørsmål om borgernes trygghet (et tema han for øvrig også kom tilbake til i en kort runde om å øke bevilgningene til forsvar og beredskap). Det er naturligvis et helt fint standpunkt, og K-lederen holdt fast ved at det ikke gjør noen stor forskjell at antallet innbrudd falt har falt i denne fireårsperioden. På spørsmål om hvorfor Konservative vil øke straffene for innbrudd, ble det imidlertid noe uklart hvorvidt han snakket om folks allmenne rettsfølelse, eller om høyere straffer som et forebyggende tiltak. I forlengelsen av kampen mot utenlandske innbrudds- og tyverigjenger, har partiet idag foreslått at utenlandske innsatte i danske fengsler ikke skal ha tilgang på TV eller annen underholdning på cella. Det kan vi mene er en litt vel smålig tilnærming, men Pape strakk særlig strikken da tilsynelatende begynte å blande sammen det at det skal merkes at innbrudd gir straff med at TV-forbud kanskje kan få utenlandske kriminelle til å tenke seg om en gang til før de reiser til Danmark for å røve:

Programleder: «Så er der meningen, at indbrudstyven hjemme i Rumænien, der planlægger en tur til Danmark for at lave indbrud, for exempel…når han hører, at der f.ex. ikke er TV i cellen, eller der ikke længer er udflugter, så dropper han simpelt hen sit tyvetogt til Danmark, er det sådan det hænger sammen?

Pape Poulsen: «Der er to spor. Det ene, det er, at det rygtes selvfølgelig i visse kredse, at hvis du begår kriminalitet i Danmark, så kommer du ind og sidde i fængsel, du har heller ingen rætigheder, du kan ikke få lov til at arbejde. Du skal sådan set sidde i din celle hele dagen og kan læse i en bog. Det tror jeg ikke er så sjovt.»

Søren Pape Poulsen har gjort det til en uttalt ambisjon at Konservative skal ligge til høyre for Venstre. Det kan saktens hende at velgerne oppfatter budskapet, men med slike forslag fra småtingsavdelingen er det fortsatt vanskelig å vite sikkert hva partiet egentlig er for. Det kommer vi tilbake til i en senere artikkel.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*