Idrettspolitikken i Bergen har i nærmere syv år blitt styrt av Høyre. Det nærmer seg valg i 2011, og man kan nå begynne å summere opp hvilke konsekvenser et borgerlig styre har hatt for idretten.
Siste halve året har man blitt forstyrret av varaordfører Trude Drevlands smått fjollete, dog tapre, kamp for at Bergen\Voss skal sikte seg inn mot å arrangere OL i 2026. Riktignok har vestlandet opplevd en vinter med snø mer enn normalen. Men å tro på at Bergen skulle nå frem med en OL-søknad er urealistisk tankegods som burde vært lempet på Vågen sammen med snøen som falt i fjor.
Når påtroppende idrettsbyråd Harald V. Hove i en debatt nylig ble konfrontert med om byrådet helhjertet sluttet seg til varaordfører Drevlands OL-ambisjoner, så kontret Hove med å forklare at det som rørte seg i varaordførerens hode ikke nødvendigvis hadde forankring i byrådet. Det var lett å forstå det dit hen at dette er planer, om en søknad, som aldri vil få idrettsbyrådens signatur.
Idrettsrådet i Bergen hadde nylig årsmøte. Der fikk nok en gang disse håpløse OL-planene oppmerksomhet. Det hele kulminerte i at et forslag om OL 2026 ble trukket. Med bakteppet om at forslaget kunne bli nedstemt. Da ville varaordfører Drevland ikke lenger ha noen grunn eller mandat til å fortsette sin modige kamp for vinterleker på vestlandet. Forslaget burde virkelig blitt tatt til behandling. Og det burde, ærlig talt, ha blitt stemt rett ned. Så man kunne startet arbeidet med å ta tak i de virkelige utfordringene for idretten i Bergen.
La oss skru tiden tilbake et par år. I opptakten til valgkampen i 2007 briljerte byrådsleder Monica Mæland og daværende ordfører Herman Friele med millioner til festligheter i forbindelse med at Sportsklubben Brann sikret et etterlengtet seriegull. Samtidig samlet breddeidretten i Bergen seg til markering og demonstrasjon for mer penger til spesielt barne- og ungdomsidretten. Undertegnede havnet tilfeldigvis i en radiodebatt med ordfører Friele om millionene kommunen fyrte løs fra rådhusets øverste etasjer for å feire sportsklubben.
– En såret og forsmådd Herman Friele følte seg tråkket på av opposisjonen for at vi påpekte fakta: Den politiske ledelsen brukte kommunens millioner til milde valgkampgaver i forbindelse med èn klubbs suksess, mens breddeidretten i Bergen led under trange kår og vanskelige økonomiske arbeidsforhold. Det oppsiktsvekkende i debatten var at det hadde gått ordfører Friele hus-forbi at det den samme uken faktisk hadde vært en markering og demonstrasjon i Bergen for mer penger til breddeidretten. Populistisk gullfeiring var viktigere.
Virkelighetsfjerne Høyre-politikere eller ei. Påtroppende idrettsbyråd Harald V. Hove har ofte vist seg å være blant de skarpeste knivene i skuffen. Frem til nå. Dagen etter at partileder Erna Solberg med fyndig spenst hoppet tau utenfor stortinget for å markere det viktige arbeidet med å bedre folkehelsen, så snubler Hove kraftig. Siste nytt er at Høyre vil hente inn friske kroner i kassen ved å ta betalt for bruk av kommunale idrettsanlegg. Dette fordi Hove er bekymret for den anstrengte kommuneøkonomien.
Årsaken til at kommuneøkonomien er anstrengt hopper Høyre galant over å forklare. For, det er en villet politisk handling som ligger bak. Den påtroppende idrettsbyråd Hove er tilfeldigvis avtroppende finansbyråd. Som finansbyråd har han tatt opp lån for å finansiere skattekutt. Regningen for de milde gavene til bergenserne i form av skattekutt, kommer nå raskt i retur til befolkningen i form av økte egenbetalinger. Nå er turen kommet til idretten hvor Høyre altså vil ta betalt for bruk av byens idrettsanlegg.
Det er vanskelig å finne essensen i Høyres idrettspolitikk. Enten det er OL-planer, døve ører for breddeidrettens behov, eller å ta idretten i bruk som salderingspost – så vitner dette om en idrettspolitisk fallitt. Det er på grensen til å være en hån mot den innsats tusenvis av frivillige legger ned i en felles, solidarisk, innsats for idretten i Bergen.
Man bør kunne forvente en snarlig, dog penibel, retrett fra Høyre. Dropp drømmen om OL 2026. Start arbeidet med å ruste opp byens idrettsanlegg. Følg opp med å gi idretten romsligere rammer basert på mer enn at man fra borgerlig ståsted forventer at dugnadsånden skal bære den tunge børen alene med å sikre en aktiv fritid for alle bergensere. Skrinlegg planene om å ta betalt for bruk av kommunale idrettsanlegg.
Om Høyre likevel mener at dette må gjennomføres, så vil det være et stort steg tilbake for idrettsplanen 2010-2019. En plan som på visjonært vis fikk det treffende navnet ”Idrettsbyen Bergen – et steg foran”.
Hei Pål,
Jeg fant denne kvitringen din etter en googling på ”OL Bergen 2026”. La meg starte med å si meg delvis enig med din overskrift. Idrettspolitisk går det ikke bra med Bergen for tiden, og vi er ikke i nærheten av å være à jour i forhold til den fortsatt ganske så ferske idrettsplanen ”Idrettsbyen Bergen – et steg foran”.
Men så var det dette med en mulig OL-søknad fra Bergen/Voss. Her viser du stor uvitenhet om hva et OL er og hvorfor byer lar seg motivere til å søke. Et mulig OL i vest er ikke bare en utfordring for idretten i Bergen og på Voss. Det er noe langt mer. Ta Lillehammer som et eksempel. Regionen søkte ikke vinter OL i 1994 bare for å få tildelt et idrettsarrangement. De søkte ut fra en langt bredere forståelse av hva tildeling av et slikt arrangement ville bety for regionen ut fra et nærings- og infrastrukturmessig perspektiv, og da sett i forhold til en langt lengre tidsramme enn de 15 dagene lekene varte.
Ta så en titt i media. Det går ikke mange dagene mellom hver gang vi kan lese, se eller høre om et utspill for lyntog over Bergensbanen, bedre og raskere veiforbindelse mellom Bergen og Oslo, ditto mellom Bergen og Voss og mellom Bergen og Stavanger, raskere tog til Voss, og et raskt inter-city tog til Stavanger. Det meste av dette handler egentlig om å gjøre regionen vår mer konkurransedyktig gjennom bedre kommunikasjon hvor en korter ned på avstander i tid. Og når jeg skriver regionen vår inkluderer jeg også Stavanger.
Hvordan skal vi få realisert slike nødvendige fremskritt i vår del av dette verdens rikeste land hvor vi sakker mer og mer akterut på infrastruktur sammenlignet mot andre land? Kan det være at vi kan bruke et OL på samme måten som Lillehammer gjorde det til å skape noe langt mer enn bare et idrettsarrangement? Kan det være at et OL er den katalysator som skal til for å gjøre vår region mer konkurransedyktig? Med 30 minutter på toget til Voss og en og en halv time til Stavanger kan vi lage vel så kompakte leker som Torino, Vancouver og Sochi – og med en bedre og raskere forbindelse for både tog og bil mot øst vil arrangementet stå enda sterkere.
Et eventuelt vinter OL i vest vil ikke være et lokalt arrangement hvor Bergen står ansvarlig for bygging av de anlegg som tilfaller Bergen. Et OL er et nasjonalt ansvar. Hvorfor ikke da også se på et mulig OL som en anledning til å få realisert noen av de anlegg som du som delvis idrettspolitiker åpenbart må vite at Bergen mangler? En skøytehall med tak som vi aldri finner penger for, en byarena som også er mangelvare i landets nest største by, en velodrom (etter ombygging) som sykkelfolket har vært lovet i mange år, et fotballstadion (for åpningsseremonien?) som kan gjøre Bergen klar for et medeierskap i en EM-søknad…. bare for å nevne de mest åpenbare. Den lokale turistnæringen kunne sikkert nytt godt av en bob-bane ned fra et av våre syv fjell, jamfør den evige diskusjon om manglende trekkplaster for sommerturisme i Bergen – og turistnæringen generelt i vest vil kunne nyte fruktene i lang ettertid.
Rent idrettsmessig vil det også ha stor betydning med nasjonalanlegg i Bergen og på Voss for rekrutteringen. Hvorfor skal slike kun ligge på Østlandet og i Trondheim? Anleggene vil også gi oss muligheten for å påta oss flere store arrangement, og med 30 min på toget til Voss kan en også se på Bergen som hotell og kulturby for internasjonale mesterskap på Voss.
Som sagt, et OL er ikke et lokalt arrangement med lokalt ansvar. Norge kommer garantert til å søke et nytt vinter OL, og da blir det egentlig en ansvarsfraskrivelse av politikere og idrettsledere i vest å hevde at dette kan de heller ta i øst som har anleggene. Anleggene i Lillehammer er for lengst godt ut på dato i forhold til hva som kreves for et OL i 2026, og Lillehammer/Hamar er for små som byer til å forsvare gjenbruk av nye anlegg (bortsett fra alpint). Alternativet blir da Oslo. I så tilfelle kan de samme politikere og idrettsledere i vest når den tid komme sette seg ned nok en gang å klage over at nå fikk de alt av opprustet infrastruktur og anlegg på Østlandet igjen. Har vi hørt det før?
Så Pål, din harselering med Trude Drevlands OL-ambisjoner kan på sett og vis sees på som en ansvarsfraskrivelse fra de oppgaver en fremtidsrettet og visjonær vestlandspolitiker bør definere som interessante for vår region. Jeg håper du kan være villig til å innse dette sammen med andre profilerte Bergenspolitikere som eksempelvis Harald V. Hove. Dette er nemlig noe som må gjøres som et felles politisk løft uavhengig av partigrenser, kommunegrenser og fylkesgrenser her i vest. Vi vet at det finnes politisk vilje og interesse både på Voss og i Stavanger, men det er Bergen som må være lokomotiv.
Helt til slutt – før en bestemmer seg for å søke må en finne ut av hva som ligger av utgifter og forpliktelser i en søknad, og videre gjennomføre en god analyse av det samme inklusive gevinster gjennom et mulig tildelt arrangement. Dette er den ansvarlige veien å gå, men det er altså politikerne som først må vise ansvar gjennom å ta opp den hansken Trude Drevland kastet for et års tid siden.