En svært alvorlig sak rammer nå byrådet i Bergen. Parlamentarismen som styresett blir satt på an avgjørende prøve. Og byråder blir møtt med mistillitsforslag.
Tre selskaper har konkurrert om kontrakter til en verdi anslått mellom 150-170 millioner kroner for å levere it-tjenester til Bergen kommune. Da forutsettes det likebehandling, forutsigbarhet og god forhandlingsskikk. Nå kommer en knusende granskningsrapport som viser at det har pågått et uredelig spill i korridorene på rådhuset i Bergen. Saken har svært kompliserte dimensjoner. Involvert er både det politiske og administrative nivå.
– Opptakten til feiringen av påsken begynte med palmesøndag og skulle i utgangspunktet tradisjonen tro fortsette med den stille uke. Men det har vært stikk motsatt.
Det er en alvorlig sak. Jeg har gått grundig gjennom den offentliggjorte granskningsrapporten på 263 sider, og blir forbløffet over sakens omfang. Først og fremst stiller man seg spørsmålet om hvordan det er mulig at sentrale skikkelser på vegne av kommunen har evnet å opptre så klanderverdig. Samtidig er det med forundring man registrerer at ansatte har varslet at prosessen ikke har foregått på riktig vis, uten at noen har grepet inn på et tidlig tidspunkt.
I følge Frank Aarebrot, statsviter og professor i sammenliknende politikk, så vil ikke saken få konsekvenser for noen av de involverte byrådene. Aarebrot har tidligere omtalt styresettet i Bergen som Mikke Mus-parlamentarisme. Dette med bakgrunn i at det har vært en rekke alvorlige saker i bypolitikken de siste år, som ikke har fått konsekvens i form av at byråder frivillig har forlatt sin posisjon – eller at et flertall i bystyret støtter mistillitsforslag.
– Av saker som trekkes frem er 1) Giardia-saken. 2) Tide-fusjonen. 3) Bydrift-skandalen.
Jeg mener det er opplagt at det i saken som nå pågår denne påsken, IT-skandalen, så vil det bli fremmet mistillitsforslag. Enten mot en eller flere av de involverte byrådene. For her er innblandet både nåværende og tidligere byråder, samt politiske rådgivere som handler på direkte vilje fra sine overordnete. Det øverste ansvar har byrådsleder Monica Mæland.
Uten at granskningsrapporten i utgangspunktet har hatt et mandat om å ta for seg det politiske i saken. Så har den svært avslørende rapporten vist at det har vært direkte politisk innbland i en anbudsprosess, med tydelige politiske føringer og regelrette instrukser. Det er alvorlig.
Man kan forvente at opptil flere ansatte vil forsvinne ut rådhusdørene. Dette har vært løsningen til byrådet tidligere. Personer på ledernivå i kommunen tar ansvar, går av frivillig eller ei, mens den politiske ansvarlige blir sittende.
Byrådet offentliggjorde granskningsrapporten rett før påske. Man kan spekulere i om dette var bevisst, i håp om at man da kunne kjøpe seg tid (nærmere to uker) før byrådslederen måtte møte bystyret og orientere om situasjonen. Riktignok har hele det politiske miljøet i Bergen tatt påskeferie, men saken lever i høyeste grad i media. Byrådet har ikke kontroll på saken, presset er nå stort.
Neste uke blir avgjørende. Man bør ikke bli overrasket om byrådsleder Mæland ser seg nødt til å utvise handlekraft gjennom å politianmelde ansatte som har vært involvert. Samtidig er det et kraftig press for at den politiske ledelsen må ta sin del av ansvaret. Det kan resultere i at en byråd velger å trekke seg, eller at det etableres et flertall i bystyret som støtter et mistillitsforslag.
Vi nærmer oss langfredag. På engelsk kalt Good Friday. Det er intet godt å melde i IT-skandalen som rammer Bergen kommune. Og det er å forvente at kommende mandag blir en langdryg blues før byens politiske ledelse igjen møter virkeligheten tirsdag morgen etter helligdagene.