Bergen 2011: Rødgrønn plankekjøring?

Fagbevegelsens tillitsvalgte lokalt i Bergen har uttrykt i media at alt annet enn rødgrønt samarbeide i Bergen er uaktuelt å kjempe for i valgkampen.

Bakgrunnen var at medlemmer av Arbeiderpartiet i Bergen i en serie med artikler i Bergensavisen uttrykte at partiet måtte ta initiativ i retning sentrumspartiene KrF og Venstre og mulighetene for et samarbeide etter valget i 2011. Dette ble fulgt opp et par dager etterpå, hvor fagbevegelsen gjorde det helt klart at det er uaktuelt å bidra i valgkampen for Arbeiderpartiet uten at det er planer om et rødgrønt samarbeide etter valget. Et rimelig kompromissløst standpunkt.

Dette er et svært interessant utgangspunkt for en artikkel om lokalpolitikken, og hvilke muligheter Arbeiderpartiet har for å komme ut av skyggenes dal i opposisjon siden 2003 i Bergen.

I 2005 publiserte undertegnede en artikkel på en privat blogg, om at det var på tide at partiet senket fanen – og søkte mot et rødgrønt samarbeide for å ta opp kampen mot høyre-byrådet. Arbeiderpartiet gjorde så etter hvert, og sammen med Sv, Sp og (på det tidspunktet) RV\Rødt ble det utarbeidet et dokument som viste til intensjonene i et eventuelt samarbeide etter valget i 2007.

Ideene bak et rødgrønt samarbeide fikk blandet mottakelse. Både i de involverte partiene, men også i pressen. Bergens Tidende oppsummerte dagene etter valget med artikkelen ”En varslet rødgrønn fiasko”.

Var det en fiasko? Det er vanskelig å vurdere. Det rødgrønne initiativet var et godt stykke unna flertall. Men på et par meningsmålinger to uker før valget, så var man i nærheten med ett mandat fra flertall – om Venstre skulle velge å bytte side.

Etter stortingvalget i 2009, hvor Arbeiderpartiet var det partiet i den rødgrønne regjeringen som sikret fire nye år, så var det en svært god fremgang også lokalt i Bergen. Likevel, i sum, så ville man vært langt unna et rødgrønt flertall. Arbeiderpartiet landet på pene 31,6% i Bergen. En fremgang siden kommunevalget ’07 på hele 6,2%.Men Sv gjorde det svakt med 7% og Sp holdt stand med 2,9%. Det skal altså ikke et så rent lite under til, for at man skal nå et rødgrønt flertall i byen mellom de sju fjell.

Flertall har gått gjennom sentrum i flere tiår. Det er ikke uten grunn at KrF har vært ved makten i Bergen siden 1972. Den gang var det tidligere ordfører Arne Næss som fikk KrF til å søke mot makten, og partiet har gjort dette gjennom forskjellige konstellasjoner siden den gang.

I 2000 ble parlamentarismen innført, og det første byrådet så dagens lys. Nåværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen var byrådslederen som samlet Ap, KrF, V og Sp.

Selv om det var fire partier i byrådet, så var dette faktisk et mindretallsbyråd. Noe som senere fikk alvorlige konsekvenser ved at opposisjonspartiene samlet seg i flertall gjennom ”regnbuealliansen”, og tidvis rått overkjørte byrådet.

– Les for øvrig byrådslederens tiltredelseserklæring fra 2000.

Det hele fikk en endelig slutt etter valget i 2003, da Arbeiderpartiet stupte til 23% i oppslutning. På enkelte målinger i forkant av valget, minnes jeg blant annet en katastrofemåling som viste 11,6% oppslutning til partiet.

Venstre og KrF byttet side og dannet sammen med Høyre et byråd som med støtte fra FrP hadde flertall i bystyret.

Jeg har gått gjennom alle kommunevalgene siden 1975, og det er bare ved en anledning at de rødgrønne partiene har vært i nærheten av flertall. Det var i 1991, i en tid da EU-debatten svingte SV oppover, og i Bergen scoret pene 11,8%. Ap fikk 32,8% og Sp landet på 4,4% som er det høyeste Sp har hatt lokalt i oppslutning siden valget i 1975 (8,4%).

Samlet ville partiene fått 49%, og ved utregning av mandater til bystyret, så ville dette gitt flertall i dag. Det er for øvrig 67 representanter, 34 gir dermed flertall.

I 1991 samarbeidet faktisk de rødgrønne partiene i Oslo. Ap, Sv og Sp dannet byråd sammen den gang. I Bergen var styringsformen formannskapsmodellen, og samarbeide mellom partiene dermed forankret på et annet vis.

Tilbake igjen på sporet: Utgangspunktet for artikkelen var altså at blant annet fagbevegelsen har uttrykt at det er uaktuelt å bidra i valgkampen for Arbeiderpartiet uten at det er planer om et rødgrønt samarbeide etter valget.

Jeg har dyp forståelse for bevegelsens bakgrunn for å ta dette standpunktet. Men jeg mener det er uklokt å å være kompromissløse i forhold til hva som skal være skissene i fremtidens konstellasjoner i bypolitikken.

Først og fremst fordi vi med historien friskt i minne, vet at flertallet går gjennom sentrum.

Det viktigste for Arbeiderpartiet i Bergen nå, må være å sikte mot at 2011 skal bli et bra valgår med like stor oppslutning som ved stortingsvalget i 2009. Samtidig må partiet sikte seg inn mot å ta opp kampen på alvor mot Høyre og FrP. Det er disse stemmene som blir viktige å vinne. Trendene i Bergen er slik at de mindre partiene som Sv, KrF, Sp, Rødt, Venstre og Pensjonistpartiet stort sett har et stabilt grunnfjell med velgere. Mens Arbeiderpartiet, Høyre og FrP soper til seg av velgermassen.

Grovt sett så skal 70% av stemmene fordeles mellom disse tre partiene.

”Bergen er en borgerlig by” gjentas tidvis til det kjedsommelige. Etter min mening, så er dette noe godt tøv. Bergen er en by som ved stortingsvalget i 2009 kun hadde en oppslutning på 42% for de borgerlige partiene Høyre og FrP. Og jeg tror, om man hadde kjørt en meningsmåling i disse dager etter uvettig håndtering av byens svært alvorlige luftforurensning, så ville man sett en by hvor befolkningen i høyeste grad ville vært svært åpen for venstresidens løsninger.

Jeg tror at Arbeiderpartiet frem mot valget i 2011 gjør smart i å kjøre seg opp og frem ved å ikke velge noen side, men tvert i mot signalisere klart at man søker å finne de rette samarbeidspartnerne når valgresultatet foreligger.

Kan man få til en bevegelse, hvor grasroten virkelig samler seg om å løfte partiet til nye høyder i Bergen – så er det svært sannsynlig at Arbeiderpartiet kan nærme seg makten.

For, om partiet passerer 30-tallet også ved kommunevalget i 2011, så vil Arbeiderpartiet være det største partiet i Bergen. Og det er da helt naturlig å søke makt, velge samarbeidspartnere, og ta tilbake styringen i byen.

Nyttige lenker til artikkelen:

– Kommunevalg Bergen 1975 – 2003

– Stortingsvalg, resultat Bergen 2009