SMK: Låtene 2000-2010

Av | 30. november 2009

De siste ti års små og store låter vil nok ikke gå i glemmeboken med det første. Dog, de er heller ikke nødvendigvis minneverdige klassikere.

Skrivekollektivets årlige oppsummering sparkes i gang. Jeg starter med å oppsummere mitt inntrykk av tiårets små og store hits. Og plukker ut ti låter som representerer på en fin måte det mangfoldet av god musikk som har blitt lyttet til.

– Hils på SMK, Skrivekollektivets musikklubb.

1999 ble avsluttet med låter som ”The Bad Touch” fra gjengen i Bloodhound Gang. Blümchen med ”Heut’ Ist Mein Tag” fulgte opp. Typisk Britney, Boyzvoice, A1, Sash og Enrique Iglesias og fryktelige Jennifer Lopez hostet opp låter som rundet århundret.

2000 og vår, lite nytt å melde. Finsk elektronika, svensk elektronika. Dansk MgP-suksess med Olson Brothers. Norsk samling i bånn med ”Bønda i Fra Nord”. Mye ”Shalala la (la!)” og ”Bye Bye (Bye!)” fra henholdvis Vengaboys og N’Sync. Omkring 2003 kommer idol-bølgen skyllende innover landet. Og en hel rekke artister som vi stort sett bare kjenner fornavnet på, preger hitlistene. Hele mainstreamgreiene viskes ut. Og man får ikke kontroll på situasjonen før mot slutten av tiåret.

Hipsterne dukker opp igjen etter å ha vært ryddet ut siden 40-tallet. Denne gang med flanellskjorter i pastellfarger, sneakers med spreke mønster. Og selvsagt bart. Bart er kult.

Men det tar seg heldigvis kraftig opp.

– Her er min liste med låter som jeg tar med meg fra dette tiåret og inn i neste.

Damien Rice: “The Blowers Daughter” (2002 – O). En nydelig låt, fra en fantastisk artist. Irske Damien Rice dundrer sårt og jævlig langt inn i ryggmargen med låten som for øvrig covrer en av tiårets beste filmer – ”Closer”.

Coldplay: “Violent hill” (2008 – Viva La Vida or Death and All His Friends). Ikke nødvendigvis Coldplays mest kjente singel. Men etter min mening en låt som er genial både med øreproppene tett dyttet inn til trommehinnen eller dundrende ut over anlegget på konsert. Violent Hill er manifestasjonen av Coldplays dominans siste ti år.

Arctic Monkeys: “I Bet You Look Good on The Dancefloor” (2006 – Whatever people Say I am, Thats What Im Not. Singelen fra Storbritannias raskest selgende debutalbum. Bandet som var en hype lenge før et eneste album gitt ut. Sheffield-baserte Arctic Monkeys fyller på mange måter det tomrommet som Blur og Pulp har etterlatt seg i britisk pop-rock.

Alicia Keys: ”Fallin” (2001 – Songs in A Minor). Damen som har solgt over 30 millioner album siden debutsingelen Fallin’. Artistens enorme talent ble klekket ut med denne låten, og siden har hun gått fra prinsesse til dronningen av R&B.

The Roots: “Seed 2.0” (2002 – Phrenology). Hip-hop-bandet med ti studioalbum fra 1993 til dags dato. Deres andre singel fra Phrenology er etter min mening den beste. Låten er en uptempo av neo soul musiker Cody Chesnuts ”The Seed” fra albumet The Headphone Masterpiece. Låten er rock, hip-hop og psykedelisk soul – alt på en gang.

John Legend: ”Ordinary people” (2004 – Get Liftet). Legend ble tilbudt stipend på Harvard, men endte opp på universitetet i Pennsylvania. Der ble den talentetfulle formet til en stor artist. Flott fyr, flott låt. Ordinary People vil gå inn i historien som en klassiker.

Bob Hund: ”Tinnitus i hjärtet” (2009 – Folkmusik För Folk Som Inte Kan Bete Sig som Folk). Det svenske indierockbandet dannet i 1991 har på sitt trettende album levert en låt som for meg topper årets liste, og som helt naturlig smetter seg inn på tiårets liste.

Guillemots: ”Made-Up Lovesong #43” (2006 – Through the Windowspane”. Kanskje listens mest ukjente. Dog et band, med en låt, som hører hjemme på denne listen. Tilfeldighetene vil ha det til at jeg i 2007 fikk oppleve Guillemots live i Barcelona. Fantastisk konsert på Sala Razzmatazz 3.

Rihanna: “Umbrella” (2007 – Good Girl Gone Bad). Artisten med det tøffe navnet Robyn Rihanna Fenty. Mor fra Guyana, far fra Irland og naturligvis oppvokst på øystaten Barbados. 21-åringen leverer i ”Umbrella” mer hot pop enn R&B-hip-hop. En knallgod poplåt.

The Knife: “Heartbeats” (2003 – Deep Cuts). Emosjonell lyrikk og hypnotiske rytmer fra svenskene tvinger listens eneste elektronikalåt inn blant tiårets beste. En låt som får deg til å gjøre de underligste bevegelser på dansegulvet.

Kategori: Musikk Stikkord: ,
Pål Hafstad Thorsen

Om Pål Hafstad Thorsen

Pål Hafstad Thorsen er skribent for Skrivekollektivet. Han har vært folkevalgt for Arbeiderpartiet i Bystyret i Bergen siden 2003 og var byråd for barnehage, skole og idrett i fra 2015 til 2018.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*