Bidraget: «Våkn opp!» av Per Fugelli.

Skrivekollektivet presenterer Per Fugellis artikkel «Våkn opp!», og har fått tillatelse til at denne publiseres hos kollektivet som første nettsted.

Det er mandag morgen og folk er på vei til jobb. I Brugata i Oslo står en snill dame og advarer oss mot Endetiden og deler ut bladet Våkn opp!

Litt senere sitter jeg på trikken og leser Aftenposten hvor Siv Jensen stolt lover: Når vi får makt skal vi forandre Norge! Og jeg får plutselig lyst til å rope høyt til folk flest på 17-trikken: Våkn opp! Her på 17-trikken sitter leger, tiggere, studenter, arbeidsløse, lærere, snekkere, uføretrygdede, eiendomsmeglere, pizzabud, webdesignere, narkofolk og en nonne. De lever i verdens beste land. Gang på gang har FN gitt Velferdsstaten Norge førsteplass i å legge til rette for trygghet, likeverd, lykke og personlig utvikling.

Men har Velferdsstaten også lagt til rette for sløvhet, for å ta den som en selvfølge, for å tro at den er varig som Dovrefjell og derfor ikke trenger forsvar?

Samfunnsmedisinsk forskning viser at når vi bygger Velferdsstaten bygger vi samtidig Helsesamfunnet. I land med rettferdig fordeling av utdanning, arbeid, inntekt, helsetjeneste og trygd er folkehelsen god. Omvendt ser vi at i land med store forskjeller mellom folkegrupper blir helsen dårlig. Her blir mer utstøting, fornedring, aggresjon, vold, kriminalitet og rus. Her blir mindre tilhørighet, trygghet og deltaking.

Våkn opp! vil jeg rope, men tør ikke og skriver det derfor i stedet: Våkn opp! og se i øynene at en Fremskrittsparti-Høyreregjering vil demontere Velferdsstaten, bit for bit. Det handler om et varslet ”mord”. Programmene til de to partiene er illevarslende ærlige på at de vil:

– bygge ned Folketrygden

– skape en todelt helsetjeneste, en dårlig for vanlige folk, en god for de rike

– skape en todelt skole, en dårlig for vanlige folk, en god for de rike

– svekke Arbeidsmiljøloven

– svekke fagforeningene

– sette likestillingen tilbake

– slå sprekker i samholdet mellom by og land

– gi store skatteletter til de velstående med et skjerpet forskjellsamfunn til følge

Politisk praksis bygger på et verdigrunnlag. Fremskrittspartiet og Høyre finner hverandre i et menneskesyn som bryter brått og rått med det som har formet Velferdsstaten:

Høyrepartiene betrakter mennesket som et 1-tall. There is no such thing as a society, forkynte Jernladyen Margaret Thatcher som Siv Jensen og Erna Solberg ser opp til. Fellesskap er byrde. Stat er formynderi. Du er din egen lykkesmed.

Høyrepartiene dyrker styrke og forakter svakhet. Vinneren får stjerne, taperen skam. Det står sosial frost av Høyres og Fremskrittspartiets program. I skolen skal barn rangeres i sterke og svake helt fra 8 års alder. Høyrepartiene mangler vilje til å sette seg i Den annens sted. Barmhjertighet overfor sårbare grupper blir byttet ut med fordømmelse. Moralsk pekefinger og økonomisk pisk mot ”det svake mennesket” er Høyres og Fremskrittspartiets redskaper.

Fremskrittspartiet har en lang og stygg historie i å bryte ned verdigheten til alenemødre, sosialklienter, arbeidsledige og uføretrygdede. Høyre følger opp med å stenge de samme menneskene, i alt 700 000, inne i det de kaller ”Utenforskapet”. Det er de kronisk syke, uføre, arbeidsledige, funksjonshemmede og sosialklientene som bor i Utenforskapet. For å være sikker på at de får nok skam kaller Erna Solberg dem ”samfunnstapere”. Høyre mer enn antyder at menneskene i Utenforskapet mangler vilje og kraft, ja noen er der av dovenskap og lyst.

Den sosiale nådeløsheten kommer særlig brutalt fram i Fremskrittspartiets behandling av etniske minoriteter. Gjennom hele sin historie har de kastet mistanke og mindreverd på innvandrerne, særlig muslimene. 16. april 1963 skrev Anders Lange, Fremskrittspartiets grunnlegger, på side 1 i sin avis, Hundeavisen: ”Alle som går inn for sort flertallstyre i Sør-Afrika er forrædere mot den hvite rase.” Anders Lange hylles på Fremskrittspartiets hjemmeside den dag i dag. Det er naturlig fordi hans rasistiske ånd går igjen blant andre i Carl I. Hagen. I 2007 ga Hagen ut sin foreløpig siste løgn med tittelen Ærlig talt. Her omtaler han muslimenes Jesus slik: ”….krigsherren, voldtektsmannen og kvinnemishandleren Muhammed, som myrdet og aksepterte voldtekt som erobringsteknikk.”

Denne mannen, dette partiet, dette menneskesynet vil Høyre regjere ånd i ånd med.

Våkn opp! For første gang i Norges nyere historie står vi foran et valg som kan forandre landet vårt sterkt og varig. Norske verdier er truet, roper Fremskrittspartiet og setter sitt onde øye på innvandrerne. Ja, norske verdier er truet ved dette valget, men innenifra, av en FrP-Høyreregjering som vil:

– gi opp arbeidet for likeverd og innføre sortering i høy og lav

– gå bort fra samhold og innføre den sterkestes rett

– fryse ned det sosiale klima ved å kaste mistanke og skam på sårbare grupper

– true mangfoldsamfunnet ved å kreve at for å være med i vår flokk må du bli som oss, tenke som oss, helst ha vår Gud

– fornekte miljøansvar og gi førsterett til profitt nå

Våkn opp! godtfolk på trikk 17 og folk flest i Det norske hus. Velferdsstaten er god å bo i, men den er ikke som i salmen: Så fast en borg. Velferdsstaten er en skjør bygning. Den kan gå i stykker. Vi må forsvare den.

Her er vår felles politiske utfordring: Å bygge Velferdsstaten videre slik at hver enkelt av de 4 784 112 innbyggerne i dette landet, især de 700 000 i Høyres ”Utenforskap” og de 200 000 i Fremskrittspartiets ”Innvandrerbur” får et samfunn:

– å høre til i

– å være trygg i

– å arbeide og elske og eksperimentere i

– å dyrke sin Gud og lete etter mening i

– å gjøre det bedre for sin barn og barnebarn å leve i.

—————————————————————–

Per Fugelli er født i Stavanger i 1943. Han har vært distriktslege i Lofoten og i Finnmark i 6 år. I årene 1984-1992 var han professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. Fra 1992 er har professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Både i forskning og undervisning er han opptatt av hvordan fordeling av makt og goder i samfunnet påvirker menneskenes helse. Det dreier seg ikke bare om makt og goder i økonomisk forstand, men også om fordeling av verdier som trygghet, frihet og verdighet.