Friskt i minnet har vi saken omkring Saera Khans mobilbruk, og hyppige samtaler med spåkoner. Hun endte med å bli slaktet i media, og trakk seg fra stortinget.
Nå nærmest ramler det ut av skapet med statsråder og stortingsrepresentanter som enten tror på eller har brukt sjamaner, spåmenn og koner, healere og stakkars utladete Snåsamannen – Joralf Gjerstad.
I utgangspunktet har jeg tenkt som så, at jeg ikke skulle bruke krefter på å skrive om Snåsamannen. Men etter dagens sak på NrK.no , så klarer jeg ikke la være.
– Hvor var dere, kjære folkevalgte, og kolleger av Saera Khan – da hun ble jaget, hetset og slaktet i media? Dag etter dag. Uke etter uke. ”Saera Khan ringte spåkoner”- var blant overskriftene.
Media prøvde å danne et bilde av Khan som en mørk og mystisk dame, med et notorisk avhengighetsforhold til spåkoner. Hun kunne tydeligvis knapt ta en beslutning selv. Og spørsmålet media stilte, var om det var spåkonene eller Khan som tok beslutninger i politiske saker før man gikk til votering i stortingssalen.
– VG gikk så langt som å oppsøke rette spåkone, som uten et snev av omsyn til personvern, utleverte detaljer om samtalene med Saera Khan.
Faktum er at media vrengte saken vekk fra fakturaer på høyt mobilbruk – og over på det at det i Norge (av alle steder liksom) kunne finnes stortingsrepresentanter som brukte spåkoner til å løse de store flokene i livet.
– Husk på at det som et ledd i denne saken også var omtalt en FrP-representant, Jan Arild Ellingsen, som hadde ekstremt høye mobilregninger. 125.000 kroner ringte Ellingsen for på to år.
Han er fremdeles stortingsrepresentant. I motsetning til Saera Khan. Som etter min mening ene og alene ble felt på det grunnlag av at hun hadde ringt til spåkoner, og rotet til forklaringene sine.
– Siste dagene har vært særdeles interessant. Først ut var statsråd Bjarne Håkon Hansen. Han kunne fortelle at Snåsamannen kurerte hans kolikkrammede sønn. Etter å ha pratet med Snåsamannen på telefon, så kom barnet seg kjapt til hektene, og slapp ut store mengder luft (som de kaller det i Trøndelag).
– Oppfølgeren kom fra Olav Gunnar Ballo, utdannet lege –nå stortingsrepresentant, som bestemt tror at blødninger kan stanses med bønn. Han har selv lært et religiøst vers som kan stanse blødninger (…) Høres jo lovende ut. Kanskje dette kan avskaffe menstruasjon for godt?
– Uken avsluttes med at en rekke stortingsrepresentanter i samlet kor utbryter ”Ja vi tror på Snåsamannen” til NrK. Folk flest tror jo tydeligvis på disse helbredende kreftene, så hvorfor ikke våre folkevalgte?
Oslo Arbeiderpartis Marit Nybakk blir av Nrk spurt om hun tror politikernes troverdighet kan svekkes når stortingspolitikere går ut i media og sier at de tror på Snåsamannen. Hennes svar er pussig: ” – Nå har vi hatt Snåsamannen og spåkoner. Politikere forventes vel å være jordnære og ha tunga rett i munnen, hvis du skjønner hva jeg mener, sier hun.”
Jeg skjønner ikke hva Marit Nybakk mener.
Saera Khans lovende politiske karriere ble ødelagt av et privat kaos, og feile metoder (løgn) for å prøve å komme seg ut av uføret. Hun endte med å bli vingeklippet i media. Og hun ble stående alene i stormen. I ettertid har hun nok blitt mange hakk rikere på erfaring, etter en særdeles turbulent periode.
Det må likevel være absurd for Khan å se hennes tidligere stortingskolleger plumpe ut i andedammen for å omfavne folketroen. Uten at det får andre konsekvenser enn omtale i media og noen spørsmålstegn i margen.
Vi bør alle i ettertid gruble litt ekstra over Saera Khan-saken, og reflektere over det faktum at FrPs Jan Arild Ellingsen slapp billig unna med sine fakturaer på 125.000 kroner i telefoni på skattebetalernes regning.
Samtidig bør vi ta et steg tilbake, og kunne konstatere at folk flest fascineres av boken om Snåsamannen, som nå passerer et opplag på 82.000 bøker. Debatten om tro og tvil er i høyeste grad på dagsorden. Og Joralf Gjerstad omfavnes begjærlig av et bredt publikum.
Kanskje det er derfor vi skriver ”Snåsamannen” med stor ”S” og ”stortingsrepresentant” med liten ”s”?