Stortingsvalg ’09: Borgerlig kjekling.

– Rundt disse tider i 2009 vil Stortingsvalget være over, forhandlingene partiene i mellom gjennomført, og konturene av en (ny) regjering klare.

Det er ikke opplagt at det er en rødgrønn-regjering som styrer landet fra høsten 2009 til 2013. Mange har meningsmålingene vært, som har vist et borgerlig flertall ved et kommende stortingsvalg.

Finanskrisen er blant faktorene som den siste tiden har gitt Arbeiderpartiet, Sv og Senterpartiet et oppsving på meningsmålingene. Den rødgrønne-regjeringen har et godt håp om å få gjenvalg.

At regjeringen viser ansvarlighet i forbindelse med finanskrisen, trekker naturlig nok velgere. Verden er i dag stappfull av politikere som har vist politisk udugelighet i forkant av krisen, og som må lappe og krisehåndtere i etterkant.

En annen innfallsvinkel for å tolke tallene er å se på kjeklingen som foregår på borgerlig side i politikken. Flere FrP-politikere har den siste tiden surnet kraftig på partiet Høyre.

– FrP har blitt beskyldt for å drive med «kasinoliberalisme» av kjekkasen Jan Tore Sanner.

Siv Jensen har fått gjennomgå også. Hun har fått kritikk for å være både hårsår, sutrete, vinglete og uansvarlig. Høyre føler seg ikke trygg på Jensen. Hun får føle en type retorikk som Høyre stort sett ellers har brukt mot venstresiden i politikken.

Dette virker nok inn på folk flest. Når to partier, som i det ene øyeblikket flørter åpenlyst og ønsker partnerskap i en regjering, og i det neste (fra hoften) skyter hverandre ned med leggskudd. Men effekten på meningsmålingene av den borgerlige kjeklingen, vil på sikt være forbigående.

– Høyre og Arbeiderpartiet har historisk sett en god standing blant velgerne når det gjelder finanspolitikken.

Jeg vil derfor påstå at om det var Høyre som i dag hadde statsministerposten, så ville partiet sett en like stor fremgang på meningsmålingene som Arbeiderpartiet har opplevd den siste tiden.

Sosialistisk Venstreparti opplever en markant fremgang på de siste målingene. Norges første kvinnelige, sosialistiske, finansminister har bevart roen. Foruten de som hater Kristin Halvorsen intenst, så har hun blant velgerne fått en enorm respekt – hun fremstår allerede som en grand-old lady med stålkontroll på finansene.

At FrP ”raser” på målingene er et tydelig tegn på at mange velgere er enig i kritikken fra Høyre, mot Siv Jensen og FrP. Partiet oppfattes som uansvarlige i finanspolitikken.

Om FrP til tider kan virke som om de ønsker å bruke penger som en full sjømann, så er det naturlig at passasjerene om bord på M/S Velferds-Norge ikke ønsker denne sjømannen på dekk når det bølger – og aller minst bak roret.

Det blir nøtten for FrP å knekke.

– Det er flere betimelig spørsmål som må besvares av de borgerlige partiene.

Hvilken fremskutt posisjon skal Siv Jensen ha? Jeg synes det er rimelig opplagt at Høyres angrep på FrP-lederen er bevisste, i forhold til å rydde Jensens finansminister-kandidatur vekk. Og jeg kan ikke i min villeste fantasi, se at Høyre vil gå inn i en regjering med FrP hvor Siv Jensen er statsminister.

FrP er pr.dags dato eneste parti på stortinget, som ikke ønsker å følge handlingsregelen. Er dette akseptabelt for Høyre?

Det er uaktuelt for FrP å gå inn i en borgerlig regjering som det største partiet, men uten kontroll på x-antall av de mest sentrale ministerpostene. Jeg kan likevel ikke se for meg Siv Jensen som utenriksminister – hva har FrP å tjene på det?

Et Høyre i samarbeide med FrP, vil i de liberale kretser i Europa vekke oppsikt. Norsk medlemskap i EU er viktig for Høyre. Siv Jensen har uttalt seg kritisk til EU, men vil ikke røpe standspunktet.

Hvor langt fra sentrum tør Høyre å bevege seg? [Norges svar på Barack Obama] Venstres Lars Sponheim, har gjort det klart at det er uaktuelt å være med i et regjeringssamarbeid hvor FrP er delaktig. KrF har problemer med FrPs alkoholpolitikk, bistand og asylpolitikk, og ikke minst miljøpolitikk m.m.

– Det er mange interessante, innledende hindringer, før regjeringssamarbeid mellom FrP og Høyre seriøst vil bli diskutert.

Det er derfor de borgerlige partiene, ett år før stortingsvalget, velger å ta kjeklingen nå – ledet an av Høyre. Det er helt nødvendig at partiene måler krefter. Posisjonerer seg.

Om ikke, så vil både valgkamp og eventuelle forhandlinger om regjeringssamarbeid etter valget lett kunne ende opp i borgerlig kaos.

________________________________________________________________

PS! I slutten av september skjelte og smelte Siv Jensen og Per Sandberg om at Bush-administrasjonens forslag til redningspakke for finansnæringen i USA var sosialistisk. Nå har Siv Jensen tatt til orde for å regulere lederlønningene i bankvesenet. Dette oppfattes av sentrale Høyre-politikere som hasardiøst. (!) .. – og sosialistisk. Det er tydeligvis en sosialist i oss alle. Og når ble forresten sosialistisk’ et banneord?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*