Det er tid for en evig lang debatt etter statsminister Stoltenbergs innledning om den politiske situasjonen. Oslo Arbeiderparti har allerede gitt den rutinemessige oppfordringen om ‘å ta debatten’ om integrering mer kjøtt på beinet enn Buskeruds påtroppende sentralstyremedlem Torgeir Micaelsen noen gang klarte i sitt nylige intervju med Klassekampen (det handler om gratis kjernetid i barnehagene, et inkluderende arbeidsliv, SFO, leksehjelp, norskopplæring og en grunnleggende respekt for likestilling, forstår vi) og arbeidsminister Dag Terje Andersen har sagt noe av det samme, om enn langt mindre tydelig. Kveldens overraskelse så langt er imidlertid næringsminister Sylvia Brustad.
Jeg er fullstendig klar over at høyrefolk som hørte Brustads innlegg umiddelbart ville hevde at hun retter skytset andre steder fordi hun ikke kan si noe konkret om Kjell Inge Røkke og Aker-saken. Men det vil samtidig bety at Høyre ikke tar den substansielle kritikken fra Brustad på alvor. Om Brustad har rett i at Høyre vil bruke Aker-situasjonen til å konstruere et argument for hvorfor staten alltid og uansett er en uegnet eier, burde de være ærlige nok til å si det. Hvis så ikke er tilfelle, kunne den offentlige debatten utvilsomt tjene på at blant andre den notoriske hysteriske Jan Tore Sanner, og Fandens helt egne veggmaler, Torbjørn Hansen, roer ned (riks-)ret(-t)orikken en smule.
Enkelte av Høyres vikarierende argumenter for hvorfor statlig eierskap er en vederstyggelighet er så til de grader ideologisk forblindede at man kunne mistenke partiet for å innerst inne ønske seg større innblanding, om så bare for at Høyre skulle ha en fiende å skyggebokse mot. For Høyre er behovet for å slå fast statens grenseløse udugelighet ikke bare som eier, men for så vidt også som produsent av velferdstjenester, så enormt at man ikke engang er særlig villige til å skille mellom selskaper som er verdige eller mindre verdige statlig engasjement.
Men selv om jeg er hjertens uenig med Høyres i dette synet, og ellers ikke har noe med å forhindre dem fra å implodere i uforstand, vil jeg advare dem mot to enkle ting: For det første å tro at rotet rundt Aker i seg gir dem en snarvei tilbake til relevans i den offentlige debatten. Hvis Røkke har forregnet seg på hvor den folkelige oppbakkingen ligger, så har Høyre også det. Kommer regjeringen helskinnet igjennom generalforsamlingsdiskusjonen kan Høyre igjen gå i dvale et sted under radaren. Og for det andre bør partiet passe seg grundig for at deres ensidige motstand mot offentlig eierskap ikke også blir oppfattet som en prinsipiell motstand mot bedre reguleringer av sektorer som har fått flyte for seg selv for lenge. Da blir veien til Jens Stoltenbergs lettleste skrekk-eksempler fra Fremskrittspartiets program kort i velgernes bevissthet. Det kan umulig være bra for Høyre.
Brustad kunne ha sagt alt dette, men det hun sa var kanskje nok.
**
Jørgen Lien