Hjelpeorganisasjonen Oxfam mener det er en skam at EU har bestemt seg for ikke å sende soldater til krigsherjede Kongo. Det franske forslaget om å sende en EU-styrke på 1.500 soldater til Kongo fikk liten oppslutning da det ble fremmet i dag. Tyskland og Storbritannia imot å sende soldater. Mens Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner mener det er skrikende behov for minst 3.000 soldater for å styrke den 17.000 mann store FN-styrken i Kongo (dagsavisen 11.11.08).
Dette er et tydelig signal om at det ikke er EUs oppgave å gjøre noe med problemene i Afrika. Eller er det ikke det? Var det ikke EUs målsetting å bli en militær aktør internasjonalt? En som kunne komme til verdens undertrykte til unnsetning? Da EU i 2000 for siste gang fundamenterte grunnlaget for EU Battlegroup, som Norge faktisk bidrar til, skulle de nettopp kunne brukes til slike ting. Fra før av hadde Frankrike og Tyskland i felleskap dannet EUROCORPS. En ikke ubetydelig styrke som stod til EUs disposisjon.
I dag er det 90 soldater og militære observatører fra EU i Kongo. De er alle medlemmer av FNs styrke i Kongo MUNOC. Det største bidraget består av 24 soldater fra Romania. Godt jobbet. Fra Norden er det henholdsvis Danmark og Sverige som bidrar med henholdsvis 2 og 5 stk militære observatører.
Det rare er at EU allerede har gjennomført en suksessfull operasjon i Kongo. 25 april 2006, godtok FN at EUs EUROCORPS styrke skulle støtte MUNOC under presidentvalget i Kongo. Resolusjon 1671 ga EU styrkene klart mandat til å bistå og beskytte MUNOC installasjoner og sivile fra vold og represalier. Dette oppdraget var meget vellykket og opphørte november 2006.
En eventuell innsats fra EUs side ville være av samme karakter som sist gang de var i Kongo. Mye objektsikring og sikring av sivile flyktninger. Kongo er et stort land med mye ulent terreng. Likevel ville oppdragene stort sett dreie seg om å beskytte befolkede områder og frisoner. Etter Srebreniza bør Europeiske politikere vite viktigheten av å sikre slike soner.
Det er synd, men en demokratisk seier at EU nå ikke sender styrker til Kongo. Personlig vil jeg gjerne se europeiske styrker dypt inn i dette konfliktområdet. Akkurat som i Afghanistan har Europa ett historisk ansvar for å hjelpe til i denne konflikten. Særlig med tanke på hvilken skade land som Belgia og Frankrike har gjort i området. Dessuten har vi alle ett moralsk ansvar med tanke på hva vi har sugd ut av ressurser fra det landet. Har du en mobiltelefon eller annet elektrisk utstyr kan jeg garantere at du har metaller som stammer fra Kongo.
Til slutt vil jeg si at denne konflikten ikke er enkel, av den simple grunn at begge parter har blod på hendene. Tutsier og hutuer har en lang og blodig sameksistens. Hvis vi legger sammen tapstallene fra de siste 20 års konflikt kommer vi opp i ca 5.5 millioner sjeler. Det er mye og vi har vel egentlig ikke hørt noe om det her hjemme. Jeg er stygt redd for at vi er i ferd med å være tilskuere til en etnisk konflikt på linje med Bosnia og Rwanda. Og igjen er FN og herunder også EU og Norge ikke i stand til å gjøre noe med det. Men neisiden i norsk EU-debatt kan ikke si noe på at det ikke er mulig å si sin mening innad i unionen. Her har jo nettopp små land som Sverige, Romania etc. Talt Frankrike midt imot. Ikke minst har de fått gehør for sin politikk. Så kan du jo påstå at dette ikke hadde skjedd uten Tyskland og Storbritannias velsignelse. Jeg er uenig i denne påstanden. Sveriges Statsministers var den første som varslet sin motvilje mot Frankrikes plan og fortsatt kreves det medlemslandenes tilsigelser for at vedtakk skal fattes. Men det betyr kanskje ikke noe for Nei siden. Vi er jo ikke med, så det er greit at Sverige og Finland avgjør om norske styrker sendes med Nordic Battlegroup til Kongo. Takk gud for at Sverige sa nei da.
Vi er med, uten å ha innsigelses eller tilslutnings muligheter. På viktige områder er vi mer integrerte enn våre naboland. La meg ta et lite debattert men viktig område. EDA eller European Defence Agency virkeområde omfavner sikkerhetspolitikken til EU, fra materiell til personalpolitikk og datainnsamling. Danmark er ikke med. Norge er med uten debatt. Siste uke undertegnet Anne Grete og Espen avtalen som omhandler forskningssamarbeid eller programmet JIP-ICET. Fra før er det så langt bare ti andre EU-land som deltar på linje med Norge, ifølge EDAs hjemmesider. Av de store EU-landene er det imidlertid bare Storbritannia som står utenfor. Tanken er at USAs og Kinas store teknologiske forsprang innen forsvarsteknologi skal innhentes ved hjelp av en samling av kunnskap og samarbeid rundt utvikling. Dette vil være eksepsjonelt viktig for Raufoss og Kongsberg våpenfabrikk. Men muligens kontroversielt. Jeg er absolutt for slike samarbeidsprosjekter, men det bør vel debatteres. Så ved neste korsvei, hvor NATO og EU styrker sendes til et konflikt område, kan du glede deg over at Tiger helikoptrene eller Phalanx tanksene bruker norskproduserte komponenter for å nedkjempe fienden. Det gror godt på brystet da ja..