Da Stein Ove og jeg ifjor brukte desember på å skrive ett innlegg daglig her på Skrivekollektivet, ønsket vi å “løfte frem fenomener, debatter, mennesker, nettsteder, organisasjoner eller popkulturelle nedslag som har inspirert oss, eller på annen måte gjort 2010 til et godt år”, som det het den gangen. Det kan vi ikke gjøre i år, for 2011 har ikke vært noe godt år. Men bortsett fra det er Desemberkalenderen tilbake med samme formål som sist; å se tilbake på kulturelle og politiske fenomener fra året som snart er over. I dag: Sibling Rivalry Press, revisited
___________________
På Skrivekollektivet holder vi vennene våre nærmere enn fiendene, og da er det bare naturlig at Bryan Borland, redaktøren og eieren av enmannsforlaget Sibling Rivalry Press, deltar i desemberkalenderen for andre år på rad. Ikke bare har det vært et bemerkelsesverdig år for poeten og redaktør fra Little Rock, Arkansas. Som venn og mentor, dikter og samtalepartner har han også vært til uvurderlig hjelp i de mange tunge stundene som utgjør 2011, på måter som ikke nødvendigvis synes i Skrivekollektivets spalter.
Bryan selv sier at 2011 ikke har vært et spesielt produktivt år for ham som dikter, men at det ikke gjør så mye, ettersom han har det så morsomt som utgiver for Sibling Rivalry Press. Likevel er Borland i sluttfasen med å fullføre manuskriptet til den kommende samlingen Less Fortunate Pirates (en opprivende samling som kretser rundt det første året etter at faren ble drept i en bilulykke i 2009), og han slapp nylig en liten novelle som ebok-singel, til salgs på SRPs hjemmeside. Less Fortunate Pirates har den samme følelsesmessige nakenheten som debuten My Life as Adam, og den behandler plutselig død, sorgprosesser og normaliseringens dårlige samvittighet på en måte som kan gi både trøst og styrke til mennesker i sorg, eller folk som ganske enkelt har behov for å dykke litt ned i sin egen tristhet av og til.
Familietraumer og selvdisiplinering er for så vidt heller ikke ukjent farvann for de bøkene Sibling Rivalry Press har utgitt i løpet av året. Min personlige favoritt, Inheritance av Steven Reigns, er en vond men morsom samling dikt om en ung homofil mann som blir psykisk misbrukt av sine foreldre, mens Loria Taylor (SOB) skriver selvironisk og kritisk om depresjon, selvbilder og om lykken er en oppnåelig størrelse. Eric Norris og Gavin Geoffrey Dillard leverte også en hyperaktiv og assosiativ bok med den dialogiske Nocturnal Omissions, hvor to poeter på tvers av generasjoner diktet seg igjennom mange sider av tilværelsen. Eksemplene kunne vært mange flere, men SRPs hyppige utgivelsestakt tillater meg ikke å nevne alle.
Men etter ett års drift er det likevel ingen tvil om at det er poesitidsskriftet Assaracus som er Bryan Borlands hjertebarn. Han markedsfører det som verdens eneste poesitidsskriftet spesielt rettet mot homofile menn, og har i intervjuer og forelesninger forklart at han oppfatter det som en naturlig etterkommer av det legendariske magasinet Mouth of the Dragon, som ble omtalt i SRP-antologien Ganymede Unfinished. Med så mange bidragsytere som Assaracus har hatt gjennom sin første årgang er det vanskelig å fastslå hva det er, men et spesialsegment om James Franco i Assarus #3 kan være et naturlig sted å begynne for den som vil gjøre seg kjent med tidsskriftet. Her ble en håndfull poeter bedt om å levere dikt til skuespilleren og multikunstnerens ære, og resultatet ble både underholdende og uærbødig, slik Assaracus helst vil være.
Om Bryan Borland og SRPs framtid vet vi lite annet enn at han vil fortsette å gi ut bøker. Assaracus har planer om Lady Business, et temanummer med lesbiske poeter, og nå lover SRP å utvide fokus til både skjønnlitteratur og sakprosa. Hvis 2012 blir av like høy kvalitet som 2011-årgangen, er det ikke utenkelig at Bryan Borland dukker opp også i neste års desemberkalender. Og selv om det kanskje er for seint å legge noen SRP-titler under juletreet, har du jo alltids nyttårsforsettene til å overbevise deg selv om at Sibling Rivalry Press fortjener din oppmerksomhet i 2012.