Det kan virke kuriøst på det grensa til det fornærmende, men for mange var den første filmen som kom opp på netthinnen ved Robin Williams’ tragiske død på seinsommeren en hvor han ikke er på lerretet i det hele tatt. Samtidig er det noe passende med at Williams, i tillegg til Dagen er din, Mrs. Doubtfire, Good Morning, Vietnam og Den enestående Will Hunting, huskes for vokalprestasjonen som Ånden i Disneys Aladdin. Det var et bravurnummer for den gamle standup-komikeren, og et hvor han fikk bruke hele sitt enorme register og sin boblende, innfallsrike kreativitet. Han er stadig det mest minneverdige innslaget i Disney-klassikeren.
Og la oss dvele litt ved stemmene. Jeg har allerede beskrevet hvor viktig det muntlige er for å skape podcastens og radiosendingens intimitet, og filmer som A Single Man (Colin Firth) og Toy Story 3 (Ned Beatty) har vist oss hvor viktig intonasjon og vekslingen mellom varme og isnende kulde, avvisning og kameratslig inkludering var for å fargelegge disse to høyst ulike filmenes univers, Det sies at vi mennesker husker det vi blir fortalt bedre enn det vi leser. Med fare for å generalisere på spinkelt grunnlag, er jeg fristet til å gå opp et nytt Disney-spor, til de klassiske «eventyrbåndene» som fulgte i kjølvannet av nye animasjonsfilmer da jeg var barn. Her ble filmdialogen spilt inn på kassett (!) med en medfølgende bildebok. I mitt tilfelle resulterte det at i jeg stadig kan resitere store deler av klassiske Disney-filmer fra minnet, inkludert den lille harpelignende lyden som signaliserte at det var tid for å bla om til neste side. Derfor fikk jeg også et meget nært forhold til stemmene som ga norsk liv og sosiolekt til figurene i Den lille havfruen, Bernard og Bianca og To gode venner.
Hvis spørsmålet om dubbing i det hele tatt kommer opp i den kulturelle samtalen i dag, er det imidlertid sjelden i slike romantisk-nostalgiske vendinger. Snarere har vi med jevne mellomrom diskutert hvorvidt dubbing av skandinaviske TV-serier kan svekke norske barns evne til å forstå våre nabofolks språk. Jeg innrømmer gjerne at jeg i denne sammenheng ofte befinner meg i kulturpessimistenes leir: Det har en utvilsom verdi at unga blir eksponert for svenske og danske produksjoner på originalspråket, enten det er klassikere eller nye ting vi snakker om. Likevel vil jeg trekke fram arbeidet stemmeskuespillerne gjør. Ofte kan man få inntrykk av at den labre kvaliteten på TV-seriene som dubbes i seg selv må bety at dubbearbeidet er av semmer standard. Kvalitetsforskjellene er selvsagt merkbare, men det finnes både profesjonelle stemmeskuespillere og åpenbare nye talenter, i alle aldre og med alle slags dialekter, i jungelen av barne-TV-produksjoner.
Stemmeskuespillere har i årevis vært en underbetalt yrkesgruppe, og denne høsten gikk de til streik for å få bedret sine arbeidsbetingelser. Streiken ble avblåst i begynnelsen av desember med små innrømmelser fra arbeidsgiverne, men det er verdt å huske på at disse skuespillerne faktisk er viktige formidlere av all slags kultur til små og store. De synes kanskje ikke, men det betyr ikke at de ikke fortjener å bli hørt.
Og apropos det å la seg høre: I forbindelse med opptakten til Oscar-racet i vår, kom diskusjonen opp nok en gang: Bør det opprettes en egen pris for beste vokalprestasjon, eller beste gestaltning? Denne gangen var det Scarlett Johanssons bemerkelsesverdig komplekse og livaktige tolkning av en tenkende, følende, intelligent datamaskin i Spike Jonzes drama Her (2013) som aktualiserte spørsmålet. Johansson er ikke på lerretet i filmen i det hele tatt, men kun ved å bruke stemmen blir hun filmens emosjonelle kjerne. Uansett hvor grensene trekkes – skal en slik kategori også omfatte motion capture-basert skuespill ala Andy Serkis i Planet Of The Apes-filmene? -, er det tydelig at den tradisjonelle definisjonen av skuespill er i forandring.
_________________________________________
I desemberkalenderen vil vi, (nesten) hver dag fram til julaften, løfte fram mennesker, organisasjoner, fenomener, nettsteder eller popkulturelle nedslag som har engasjert, provosert, beriket eller underholdt oss i 2014. I dag: Stemmer teller.