Da Jørgen og jeg ifjor brukte desember på å skrive ett innlegg daglig her på Skrivekollektivet, ønsket vi å “løfte frem fenomener, debatter, mennesker, nettsteder, organisasjoner eller popkulturelle nedslag som har inspirert oss, eller på annen måte gjort 2010 til et godt år”, som det het den gangen. Det kan vi ikke gjøre i år, for 2011 har ikke vært noe godt år. Men bortsett fra det er Desemberkalenderen tilbake med samme formål som sist; å se tilbake på kulturelle og politiske fenomener fra året som snart er over. I dag: Paul Haggis og scientologi.
___________________
Desemberkalenderen lar seg fort blende av stjernestatus, religion og samfunnskritikk. Da er det ikke særlig overraskende at manusforfatteren Paul Haggis’ (Traffic) gigantiske oppgjør med sin egen religion («religion»?), scientologien, interesserte oss voldsomt da han publidserte hele stasen i The New Yorker i februar. Her er tross alt både kjente mennesker – Haggis delte lenge religion med både Tom Cruise, John Travolta og Joey Potter Katie Holmes, må vite – og ramsalt kritikk av religiøst humbug, og da er denne skribent solgt rimelig kjapt. Så derfor, without further ado, her er en av årets mest interessante artikler, om Paul Haggis’ oppgjør med sin religion. Den teller 26 sider, så det er ingen som forventer at du skal lese den.
Men det bør du.
Vi trenger imidlertid ikke lenger se helt til Amerika for å finne kjendiser som priser scientologien. Tidligere Turboneger-vokalist Hans Erik Dyvik Husby har i flere år fortalt alle som ville høre at han har scientologikirka å takke for at han er rusfri, og denne høsten skapte han storm da han brukte sin Twitter-konto til å spre budskapet. Det hadde kanskje ikke vært så oppsiktsvekkende om ikke Dyvik Husbys hadde hatt en så stor talerstol, men ettersom han også er Idol-dommer, følges enhver offentlig ytring med argusøyne. Det må ha vært en litt kinkig situasjon for TV2. På den ene siden var Dyvik Husby åpenbart et scoop som dommer – hvem hadde egentlig forventet at paneldeltagelsen skulle gå i den retningen? – men på den annen side medfører det også en hel masse kontrovers som programsjefene sikkert kunne klart seg uten. For vår del vil vi råde media til først og fremst å være litt mer selektive når det gjelder hva slags oppmerksomhet de gir Dyvik Husbys scientologi-propaganda. Han nyter godt av både religions- og ytringsfriheten, men media har ingen forpliktelse til å gi ham oppmerksomhet.