ABC Familys dramaserie The Fosters er knapt nok tilgjengelig i Norge, og tar opp nøyaktig ingen prosent av energien nordmenn bruker på å se eller diskutere TV. Det er ikke så rart, for da andre del av første sesong ble vist på amerikansk TV i januar, var alt oksygenet for lengst hamstret av den omsnakkede HBO-trioen Girls, Looking og i særdeleshet True Detective. I februar kom andre sesong av House of Cards; april ga oss Game of Thrones, Silicon Valley, Fargo og Last Week Tonight; Organge is the New Black satte seg på juni*, og over sommeren var det Amazons nyvinning Transparent som fikk kritikerne over i sitt hjørne. Mye av oppmerksomheten er fullt fortjent, men den gjør at det blir lite manøvreringsrom igjen til andre serier, samme hvor gode de måtte være.
Tenåringsdramaet har ikke hatt videre gode tider på amerikansk TV de siste årene. Vridningen av kritikerinteressen fra de fire store nettverkskanalene alle amerikanske hjem har fri tilgang på (ABC, FOX, CBS, NBC) til abonnementsbaserte betalingskanaler som ikke trenger å ta hensyn til annonsørene (HBO, Showtime o.l.) har gjennom de siste ti-femten årene ført til en voldsom statusheving for TV-dramaet**, og strømmetjenester og opptaksfunksjoner har skapt ytterligere problemer for det som i dagligtalen gjerne er redusert til såkalt «vanlig TV». Seerne er der ikke lenger, og etter det midlertidige oppsvinget på tidlig 2000-tall i kjølvannet av The O.C. har ikke det ungdomsorienterte dramaet hatt noen suksess av nevneverdig format siden Glees første år. Det kan se ut til at ABC Family, som viser programmet i USA (i Norge har strømmetjenesten Viaplay rettighetene til seriens første sesong), har tatt konsekvensen av det, og gjort noe såpass modig som å posisjonere The Fosters som TV-tablåets kanskje eneste familiedramaserie. Den posisjonen har vært mer eller mindre ledig siden Den syvende himmel gikk inn i 2007. The Fosters har lyktes i å appellere både til unge og voksne seere, en strategi man i dag nesten bare ser i konkurransebaserte realityprogrammer og noen få komiserier som Glee, Modern Family og The Middle.
The Fosters kretser om det lesbiske middelklasseparet Stef og Lena og deres tre tenåringsbarn: Brandon er Stefs sønn fra et tidligere ekteskap, mens tvillingene Jesus og Mariana ble tatt inn i familien da de var små. Trioen blir til en uorganisert liten haug allerede i første epsiode, da bløthjertede Lena mot partnerens vilje sier ja til å ta seg av den hardt prøvede ungjenta Callie og lillebroren Jude. De mellom-menneskelige konfliktene som bygges opp i den ny-gamle familien tar iblant veier jeg skulle ønsker den droppet, og karakterenes motiver sløres tidvis av hylende irrelevante sideplott. Det tjener likevel serieskaperne Brad Bredeweg og Paul Paige til ære at karakter-kjærligheten trumfer –motivasjonen, særlig i seriens første sesong. Stef og Lena er det urokkelige sentrum for en lang rekke identitetskonflikter, blant annet knyttet til tvillingenes latinamerikanske identitet, unge Judes forsiktige knuffing mot de tillærte kjønnsmarkører og Lenas trøblete forhold til sin mor.
På sitt beste klarer The Fosters å tillegge de såpete konfliktene mellom ungdommene den viktigst i verden-tyngden handlingstrådene deres trenger, uten å miste foreldrene, seriens moralske sentrum, av syne. Det er ikke enkelt å lage moralsk bekreftende, men tematisk utfordrende fjernsyn som kan forene forskjellige seergrupper. Både Slate og Vulture har gitt velfortjent skryt. I et trangt marked med dårlig kortidshukommelse trenger The Fosters all hjelpen den kan få.
___________________________________
*I mai var det også nypremiere på 2000-tallsoverlevningen 24: Live Another Day, men det har du glemt før du er ferdig med denne setningen.
**For mer, oppsøk gjerne Erlend Laviks The Wire og den tredje gullalderen (Universitetsforlaget, 2014) og Alan Sepinwalls The Revolution was Televised (Touchstone, 2013)
_________________________________________
I desemberkalenderen vil vi, (nesten) hver dag fram til julaften, løfte fram mennesker, organisasjoner, fenomener, nettsteder eller popkulturelle nedslag som har engasjert, provosert, beriket eller underholdt oss i 2014. I dag: The Fosters forsvarer familiedramaets ære.