Den som synes beskrivelsen «mektig» smaker for mye av Machiavelli, kan bytte den ut med «innflytelsesrik» og slippe unna med det. Og slik føltes det med den motvillig professorpolitiker Francis Sejersted, som døde i år, 79 år gammel. Å kalle ham mektig gir konnotasjoner av for mye, gjerne uredelig ervervet makt, men selv om han aldri var partipolitiker i tradisjonell forstand, utøvde han stor innflytelse på politikkens gang i Norge. Som historiker påvirket han vårt syn på høyre- og venstresidas fortid, men han som leder for Nobel-komiteen, Ytringsfrihetskommisjonen og Stiftelsen Fritt Ord fungerte som en slags overdommer, ordstyrer og mesen i det offentlige ordskiftet.
Det finnes mye å takke Francis Sejersted for. Sosialdemokraten i meg ble fascinert og provosert av hans i overkant harmoniserende hovedfortelling i det avsluttende verket Sosialdemokratiets tidsalder (2005, ny utgave 2013), men han holdt også Høyre i øra. Først gjennom arbeidet med Høyres historie, og i tiåra etterpå som et horn på veggen som visste å si ifra hvis han mente at kontakten med den liberal-konservative (ofte kalt «verdikonservative») partiarven ble for svak. Sammen med meningsfeller som Paul Thyness og Ingeborg Moræus-Hanssen formulerte han kritikken av «pengeteller-Høyre» lenge før Erna Solberg fikk meningsmålt seg fram til mantraet «mennesker, ikke milliarder».
Arbeidet i Ytringsfrihetskommisjonen var tilsvarende grundig – og innflytelsesrikt. Drøftelsene derfra danner fortsatt rammen om ordskiftet, enten det dreier seg om rasismeparagrafen, blasfemiparagrafen eller en mer generell ytringsfrihet og hvem som har ansvaret for at den er reell. I all hovedsak landet kommisjonen på ei liberal linje.
Francis Sejersted var, kanskje mer enn noe annet, en tilrettelegger. I en omarbeidet versjon av minnetalen fra begravelsen (trykt i Nytt Norsk Tidsskrift 04/2015), omtaler Fredrik Sejersted faren som en «institusjonsbygger». Det gjelder ikke minst måten han var med på å gjøre Stiftelsen Fritt Ord til en viktig sikkerhetsventil i det norske demokratiet på. (Historien er fint fortalt av NRK P2s medieprogram Kurer.) Også Nytt Norsk Tidsskrift selv, som han grunnla sammen med Rune Slagstad og Hans Skjervheim i 1984, er etter hvert blitt en slags institusjon i den avanserte offentlige samtalen; en hybrid mellom et akademisk og et allmennkulturelt tidsskrift. At sosialisten Slagstad og den konservative Sejersteds viljer kunne møtes i dette prosjektet, sier endel om at Francis Sejersteds lojalitet, forbløffende konsekvent og på mange samfunnsområder, lå på det opplyste ordskiftets side.
Få har spredd sin kunnskap og sin gjennomføringsevne over så mange felter som Francis Sejersted.
_________________________________________
I desemberkalenderen vil vi, hver dag fram til julaften, løfte fram mennesker, organisasjoner, fenomener, nettsteder eller popkulturelle nedslag som har engasjert, provosert, beriket eller underholdt oss i 2015. I dag: Francis Sejersted (1936-2015).