På vei hjem fra et par torsdagspils, så hørte jeg en jente som ropte til sin venninne; ”Hvor går vi –hvor skal vi?.
Det passer utmerket inn i min innledende runde til å mene noe om Arbeiderpartiets landsmøte ’09. – Et par dager før Gro fyller 70 år. Lørdag 18.april starter Arbeiderpartiets landsmøte. Et sammensurium av 300 personer som skal mene litt og alt om veien videre for Arbeiderpartiet som organisasjon, og partiet i en rødgrønn regjering.
Ja, jeg skal innrømme at jeg var landsmøtedelegat i 2007. Ja, jeg er folkevalgt for Arbeiderpartiet i Bergen. Ja, jeg har en kritisk innfallsvinkel til den totale mangel på ideologisk tenkning og framtoning i bevegelsen.
Lell; still going strong.
Skrivekollektivet har bestemt, at våre utsendte denne gang, blir medskribenter Tore Eikeland og Marte U. Malones. Lykke til. De vil forhåpentligvis rapportere flittig fra landsmøtet!
Arbeiderpartiets landsmøte starter med et fullstendig mediefokus på konflikten mellom Aker og regjeringen. Vel kan enkelte sentrale partipolitikere mene at fokus ikke skal være på denne konflikten, men det blir et opplagt og naturlig bakteppe for landsmøtet fra dag èn.
Som det står skrevet på partiets nettsider: «Det er ikke unormalt at det er nær like mange journalister, fotografer og teknikere fra mediene tilstede under landsmøtet som det er delegater med stemmerett.»
Aker versus Arbeiderpartiet: Here we go!
Forhåpentligvis vil noen starte en diskusjon om Norges (ikke bare tilstedeværelse, men deltakelse i krig og )-innsats i Afghanistan. En debatt som pertentlig har blitt tiet i hjel.
Sannsynligvis vil enhver debatt om oljeboring i Lofoten og Vesterålen ende med en merkelig samstemt taushet. Knapt uten at motstanderne skjønner hva som skjer, så vil enten et flertall eller en type bakfull enstemmighet dundre igjennom full oljeboring. Ikke det at jeg er i mot. Bare det at jeg vet det finnes motstandere – men det spørs om de får det med seg at deres stemme ikke ble hørt, før landsmøtet plutselig var over.
Vi kan regne med nok et glimrende innlegg fra Jonas Gahr Støre. Denne gang kanskje med enda mer fokus på nasjonal politikk i sin skjønne forening med internasjonale sammenhenger.
Landsmøtet 2007 var oppsiktsvekkende i så grad, da det viste seg at Gahr Støre hadde plenty å bidra med i utformingen av fremtidens nasjonalpolitikk, mens up-and-coming-nestleder Helga Pedersen sviktet. Pedersen presterte på nivå med en middels Karita. Ikke det at jeg skal være kritisk; var mest av alt skuffet. Hadde forventet så mye mer.
Up-and-coming, tross alt.
Det blir en intens spenning å følge Arbeiderpartiets landsmøte ’09. Spent venter vi, mange, på at det skal bli meislet ut noen harde planer som sørger for at partiet som organisasjon løfter seg flere hakk.
Ideologien må som alltid finpusses. Og det er betimelig å spørre, som jenten jeg hørte rope til sin venninne: ”hvor går vi hvor skal vi.” Hva er handlingsplanen (organisatorisk og politisk) til Arbeiderpartiet – kortsiktig og langsiktig?
Kanskje vil partiets landsmøteprotokoll gi oss svaret på dette.
Ser frem til rapporter fra våre utsendte. Enten det gjelder det indre liv (et sted i kulissene) – rovdyrpolitikk generelt, eller andre kurante og særdeles viktige saker.