Jens begynner å bli varm i hvitskjorten på talerstolen i Folkets Hus, og denger løs på det han har kalt «trettiårskrigen» fra høyrefløyen i markedsliberalismens tjeneste. Det gjør det godt å høre; hence også den versjonen av sosialdemokrati som den forrige regjeringen Stoltenberg ellers stod for. Det virker kanskje litt kunstig å trekke paralleller til gamledager mens Stoltenberg sjarmerer buksedraktene av landsmøtedelegatene – men det er lov: Jens snakker sjøl om den forrige regjeringen.
Litt for lenge, dessverre.
Han har henvist til at Martin Kolberg stadig minner ham på at man ikke vinner valget på det man har gjort. Så da snakker Jens en hel del om det vi har gjort. Det er «slitsomt å være uenige med Martin», sa Jens; men likevel altså, hiver han de kloke ordene over bord. Schizofrent.
Ellers er det en flott tale. Han har tilogmed lagt inn tre gode vitser.
Men bare en ting: Snakk fortere og mer utydelig. Jeg vet du kan dette, men likevel: Det nytter ikke å snakke så seint og med så tung intonasjon at shipping blir hetende shipp-ping.
Det er nå fire gode vitser, forresten.