Da er dagen her for Europmesterskapet i fotball 2012. Tradisjonen tro vil jeg nok en gang heie på lag som, kanskje, aldri vil være i nærheten av å vinne mesterskapet. England, Irland og Danmark.
«Eg hatar Danmark» – proklamerer Frode Grytten, og følger opp med: «Eg hatar Danskebåten.» Undertegnede er uenig, i nesten alt hva den dyktige poeten, Grytten, hater. Det begynte med Danish Dynamite og at min mor hadde våte drømmer om Preben Elkjær. Hun var i overgangsalderen.
Samme året som Sandra Kim vant Grand Prix i Bergen, i 1986, var mitt første med den beste fotballen som er prestert av et skandinavisk land, noensinne. Engasjementet for danskene ble ikke mindre når Danmark vant EM i 1992. Et mesterskap som danskene ikke en gang var kvalifisert til, men som de ble kastet inn i etter at Yugoslavia ble nektet deltakelse etter FNs resolusjon.
Danske fotballspillere virker hverken like hyggelige eller like gode som den gode årgangene fra 80.- og 90.tallet. Smak på Mølby, Elkjær, Laudrup, Scmeichel versus Agger, Eriksen, Bendtner og Rommedahl. Likevel, vil jeg følge Danmark tett, og håper at laget skal nå så langt som mulig i EM2012.
Er man først i gang med å heie på underdogs, så faller det meg naturlig å trekke frem Irland. Landet stiller med mesterskapets eldste (og kanskje mest respekterte) trener, i Giovanni Trappatoni (73 år). Bergens Tidende har i dag en solid reportasje om den svært dyktige, men også kontrollert sinnsyke treneren. Trappatoni mener selv at Irland kan vinne EM2012, og har plukket et sterkt og samspilt mannskap fra Premier Leagues B-lag og lavere divisjoner både her og der.
Så, til laget jeg håper overrasker alle og vinner hele mesterskapet. Three Lions. Det engelske fotballandslaget. Som faktisk aldri har prestert bedre i EM enn en 3.plass i 1968 og semifinale i 1996. Det engelske fotballforbundet (FA) har hentet inn Roy Hodgson som trener, Fabio Capello gikk på dagen tidlig i 2012 etter uenighet med forbundet. Ingen har troen på Three Lions i EM2012. Presset på spillerne er knapt til stede. Det er helt klart en fordel. Jeg var tilstede på Ullevål og så Norge-England nylig. Det er ingen tvil om at laget kommer til å spille gjerrig fotball og score få mål.
Mange mener England stiller med et B-preget mannskap. Det er jeg helt uenig i! Laget bugner av kvalitet, men det er betimelige spørsmål om laget har overskudd etter en lang sesong med kamper hjemme og i Europa (egentlig i likhet med alle spillerne som deltar i EM2012). Joe Hart, Ashley Cole, John Terry, Jolean Lescot, Phil Jones, Steven Gerrard, Theo Walcott, Ashley Young, James Milner, Scott Parker, Wayne Rooney, Danny Welbeck, Jermaine Defoe med fler – er klassespillere som spiller for noen av verdens beste klubblag. Det er klart at dette er fotballspillere med høy kvalitet!
Spesielt Young og Welbeck tror jeg vil overraske positivt i mesterskapet og kan lette presset og byrden fra skuldrene til Terry, Gerrard og Rooney, som må regnes som Englands mest rutinerte.
Forøvrig vil jeg gjerne knytte en kommentar til at Rio Ferdinand ikke er tatt ut i troppen; Det er en riktig beslutning av trener Hodgson. Ferdinand har bak seg en fryktelig dårlig sesong i Manchester United, og jeg mener at klubben i mitt hjerte burde ha benket Ferdinand for godt og trålet Europa for bedre midtstopppere med betydelig høyere kvalitet.
Avslutningsvis så vil jeg gi deg som leser dette et tips på veien, for å komme i skikkelig mesterskapsstemning. Lytt til «Three Lions 96». Kommer du ikke i mesterskapsstemning, og får litt ekstra hjerte for Englands landslag, etter en lytt – ja så heier du vel på Tyskland i EM2012 da. Og lykke til med det.