Tyskland er videre til seminfinale, hvor de møter enten Kroatia eller Tyrkia. Magefølelsen sier meg at Tyrkia bare har en mesterkamp i seg, og at de spilte den mot Tsjekkia. Uansett utfall, skal motstanderen få en håndfull med Tyskland, som ikveld kombinerte den tidligere så forhatte tyske effektiviteten, med et tidvis sprudlende angrepsspill. Som ofte er på dette nivået, hadde lagene hver sin omgang, men Tysklands førsteomgang var avgjørende. Heldigvis.
Det føles godt å holde med Tyskland. Ryggraden i laget, Mertesacker-Ballack-Podolski-Klose, var alle atter utmerkede, og Ballack fikk gi bedre understøtte til Klose når den svake Gomez endelig var tatt av banen. I tillegg viste Schweinsteiger, som spilte fra start for første gang, endelig i matchform. Førstemålet var en maktdemonstasjon i kjapp ballflytting, og styringen fra Bayern-vingen var lysende. Kloses heading sørget kort tid etter for en one-two punch portugiserne aldri kunne reise seg fra, selv om de kjempet tappert. Men noe av forskjellen ligger her. Tyskerne virker å være nærmere 3-0 enn Portugal var redusering, helt til Nuno Gomes plukket en Ronaldo-retur. og det var alt annet enn ufortjent at tyskerne tok pause i ledelsen. Likeledes er det symptomatisk at Tyskland scoret det som lenge så ut til å andreomgangens eneste mål, selv om Portugal desperat ville spille seg innpå dem. Slik er Tyskland, tross alt. Men det er morsommere å se på denne gangen.
Det er også betryggende å se at det tyske spillet sitter såpass godt at man ikke vaklet selv om landslagssjef Joachim Löw var forvist til tribunen. Tysklands angrepsspill, og dermed kampen som helhet, var nøyaktig så uforutsigbart og rikt som det ville vært om det kunne bli regissert med til minste detalj av Klinsmanns nervøst røykende arvtaker. Det er en del av meg som håper at enten Tyskland eller Holland ryker før finalen. Jeg vil ikke velge. Eller, jo, det vil jeg. Men jeg vet ikke helt hvem.
Det er selvsagt trist å ta farvel med Portugal også. Det bor et voldsomt potensiale i dette laget, og på bekostning av Tyrkia eller Kroatia hadde det ikke gjort noe å ha dem med videre i turneringen. Når det ikke ble slik, kan vi sikkert skylde på at Cristiano Ronaldo aldri helt kom igang i denne kampen, men det er litt enkelt. Jo visst, han rakk å vise at Portugal er et langt mer eksplosivt angrepslag i hans øyeblikk av offensiv magi, men idag manglet også en Deco, slik han har vært nokså blek gjennom hele turneringen. Det var heller ikke heldig for portugiserne at drivkraften Moutinho ble felt av en skade ganske tidlig. Erstatteren Meirelles er brukbar, men ingen tunge på vektskålen. Nå får vi bare håpe at Portugals neste landslagssjef kan bygge videre på sitt utmerkede utgangspunkt. Vi vil meget gjerne regne med Portugal, og nye profiler som Bosingwa og Pepe også i framtidige mesterskap.
Mens jeg absorberer atter en magnifik mesterskapskamp, skal jeg bare forsøke å presse forventninger ut av morgendagens i utgangspunktet heller uinteressante kamp mellom Kroatia og Tyrkia. Kroatia har vært bra så langt, bedre enn Tyrkia, og er klare favoritter. Men det er kanskje slike kamper som kaller på underdogen? Jeg tror jeg velger meg Tyrkia.