I august hadde rundt 3000 6-åringer sin første skoledag på en av Bergens mange grunnskoler. Første skoledag er en spesiell dag, en merkedag både for de nye elevene selv og for familiene deres. En flokk spente barn og voksne står samlet på skoleplassen, den lille gutten eller jenta holder mor eller far i hånden, kikker blygt rundt seg og venter med spenning på at rektor skal lese opp akkurat hennes eller hans navn. Så går barnet frem til rektor, strekker frem hånden og hilser. Skoledagen har begynt.
Dette er første skoledag av et mangeårig skoleløp. Langt der fremme venter voksenlivet og yrkeslivet. Vi skriver kanskje år 2033 eller 2034 når dagens førsteklassinger skal ut i sin første jobb, og det er ikke utenkelig at han eller hun vil være yrkesaktiv frem til rundt år 2080.
Et slikt tidsperspektiv reiser noen interessante og viktige spørsmål, ikke minst for skolen. Hvordan vil samfunnet vårt se ut når dagens skolestartere går inn i voksenliv og yrkesliv? Har vi da funnet gode løsninger på dagens utfordringer? Og hvilke nye samfunnsutfordringer må dagens 6-åringer bidra til å løse? Hvilke yrker er ikke lenger aktuelle og hvilke nye yrker har dukker opp i stedet? Spørsmålene er mange.
Det er altså skolens oppgave å ruste barn til en fremtid vi ennå ikke kjenner, men hvilken eller hvilke kompetanser vil de så trenge for å kunne mestre eget liv og for å kunne bidra aktivt i yrkes- og samfunnsliv? Dette er utfordrende spørsmål både for politikere som skal formulere samfunnets forventninger til skolen og for pedagoger som skal følge opp og imøtekomme samfunnets forventninger gjennom det daglige arbeidet i klasserommet.
Bystyret i Bergen har vedtatt en ny 4-årig kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen. Den har fått tittelen «Sammen for kvalitet – læring». Tittelen er tydelig på at dette er et fellesskapsprosjekt. At vi er opptatt av kvalitet – i alle ledd og på alle skoler. Planen svarer på hva skolen må vektlegge fremover for å sikre at alle elever får den nødvendige kompetansen gjennom ett felles satsingsområde: «Læringskompetanse for det 21.århundre – medvirkende elever».
Vi registrerer at samfunnsendringer skjer i et stadig raskere tempo og at dagens og morgendagens unge derfor må være i stand til å mestre både endringer og omstillinger. De vil altså ha behov for kompetanser som gjør dem i stand til å utvikle ny kunnskap og nye ferdigheter gjennom et livslang læringsløp – de trenger kompetanse i å lære. Derfor er det ikke bare hva vi lærer i skolen som er viktig, det handler i ennå større grad om hvordan vi lærer. Lære å lære. Den kommende kvalitetsutviklingsplanen møter altså fremtidsutfordringene gjennom et økt fokus på læringsprosessene og på utvikling av elevenes læringskompetanse. En skole i tiden må være en skole for fremtiden.
Planen «Sammen for kvalitet – læring» opererer for øvrig med et bredt kompetansebegrep som omfatter både kunnskaper, ferdigheter, læringskompetanse, og kompetanse i kommunikasjon og innovasjon. De sosiale og emosjonelle sider ved elevens kompetanse er også inkludert. Planen peker altså ut en satsing på å utvikle den enkelte elevs læringskompetanse, men innenfor en helhetlig kompetanseforståelse.
For å markere starten på den nye planperioden inviterte skoleeier nylig alle de rundt 3200 lærerne i bergensskolen til Kick-off i Grieghallen med temaet «å lære å lære». Samlingen var samtidig en understreking av lærernes nøkkelrolle når ord skal bli til praksis.
Elevene skal altså «lære å lære», det vil si at hver enkelt elev må utvikle sin læringskompetanse. Dette krever en kontinuerlig dialog rundt læringsarbeidet, både mellom elevene og mellom lærer og elev. Noen av de sentrale spørsmålene i denne dialogen vil være: Hva er målet med det vi holder på med? Hva må jeg gjøre for å nå målet? Hvor langt har jeg kommet nå og hva er mitt neste skritt? Hva gjorde at jeg lærte? Gjennom denne løpende dialogen vil både elever og lærere få en stadig utvidet forståelse av hvordan elevene lærer og hvor langt den enkelte har kommet i sitt læringsarbeid.
Bergensskolen har vært i god utvikling de senere årene. Dette gjenspeiles ikke minst i resultatene fra Foreldreundersøkelsen. Som skolebyråd er jeg glad for å registrere at foreldre flest er godt fornøyd med skolen. Elevundersøkelsen gjenspeiler det samme. Men samtidig både kan og skal vi strekke oss videre. Nye forventninger, slik de er formulert i «Sammen for kvalitet – læring» betyr derfor ikke en radikal snu-operasjon, men snarere en utdyping og videreføring av prinsippene som ligger til grunn for foregående plan, samtidig som fokuset på selve læringsarbeidet forsterkes.
Bergensskolens visjon er «Kompetanse for alle – i mulighetenes skole». Vi bør alle være opptatt av at alle barn i byen vår fortjener og skal ha samme muligheter, uavhengig av hvor i byen de bor og uavhengig av families økonomiske og sosiale status. Barnehager og skoler er unike arenaer for å bidra til utjevning av sosiale forskjeller gjennom å gi et likeverdig tilbud, med tjenester av høy kvalitet og hvor man spesielt tar i vare dem som trenger fellesskapet mest. Et likeverdig skoletilbud til alle elever i bergensskolen er grunnleggende for byrådet. Samtidig vet vi at det er store forskjeller mellom skoler og at skolene derfor har ulike behov og trenger ulike former for støtte. Denne utfordringen vil byrådet møte ved å omfordele midler til skoler i områder med levekårsutfordringer. Samtidig vil byrådet ansette flere lærere på småtrinnet for å øke lærertettheten og legge til rette for tidlig innsats og mer tilpasset opplæring.
På vegne av byrådet vil jeg som skolebyråd uttrykke en stor takk til byens lærere og skoleledere for den flotte jobben de gjør hver dag. Byrådet har tillit til at både lærere og skoleledere vil følge opp de forventningene som ligger i den nye planen slike at alle elever i bergensskolen får økt sin kompetanse, ikke minst ved å lære å lære.
*
Pål Hafstad Thorsen er for tiden byråd for barnehage, skole og idrett i Bergen kommune og har siden 2003 vært valgt inn i bystyret i Bergen som representant for Arbeiderpartiet i Bergen..