«La oss få vite fakta om August Rathke så vi slipper å leve på en illusjon» – skriver Rune Mowinckel Nilsen i et famøst debattinnlegg i BA 24.april. Nilsen har en klar agenda: Diskreditere motstandsmannen August Rathke som under krigen var leder for den kommunistiske motstandsbevegelsens ungdomsbevegelse i bergensområdet, leder for aksjonsgruppen Saborg og senere i Kompani Linge og forsvarsstabens etterretningstjeneste.
August Rathke har ført i pennen boken «Hilsen til Guri» som er en skildring av krigsårene og det arbeidet han selv og andre gjorde for å frigjøre Norge fra okkupasjonsmakten. Forordet i boken er skrevet av motstandsmannen Gunnar Sønsteby. Han skriver at både Forsvarets Overkommando og Hjemmefrontens ledelse hadde betenkeligheter med kommunistenes «aktive krigspolitikk», men han skriver også at kommunistene fant frem til dyktige menn og kvinner i motstandskampen. Sønsteby forteller: «Først og fremst rekrutterte de (kommunistene) likevel aktivister som ikke orket den disiplinerte ventelinjen som Milorg hadde fått pålegg om. Som professor Magne Skodvin uttrykker det: For disse var kommunistgruppene ikke så meget et marxistisk parti, men mer en gruppe som stod for direkte aksjon» (..)
Motstandsmannen Gunnar Sønsteby er et viktig tidsvitne for August Rathke. Fordi Sønsteby redegjør for at Rathke kom inn i spesialtjeneste i Forsvarets Overkommando avd.4, Kompani Linge, og senere i Forsvarsstaben 2, etterretningstjenesten.
Dette er fakta om August Rathke. Det kan hverken Rune Mowinckel Nilsen eller andre betvile! Så har det seg sånn at ettertiden viser følgende (Fra Bergens Tidende 16.april 2014): «Den norske stats offisielle, men hemmelige, oppfatning av August Rathke, er at han var medlem av NS i 1941.»
Dette er altså et medlemsregister som NS selv skrev, og det er velkjent at bergensere feilaktig ble registrert. Dette faller altså på sin urimelighet, men det kan også ha sin naturlige forklaring. I sin bok «Hilsen til Guri» skriver Rathke at han ble med en daværende venn på et møte i NS’ ungdomsorganisasjon NSUF i februar 1941. Formålet var å finne ut om det var planer om nye aksjoner fra NS mot skolene i Bergen. «Jeg ble med Carl Hjalmar på møtet og likte det ikke, særlig når jeg måtte oppgi navn og adresse for å komme inn», skriver Rathke. Han forteller videre at han etter møtet fikk propagandamateriell i posten hjemme.
Rune Mowinckel Nilsen har i to debattinnlegg i BA (februar og april) gitt uttrykk for at han er forundret over at media gjennom flere tiår har brukt titlene «krigshelt og krigskjempe» om August Rathke. Jeg har tatt en gjennomgang av mediearkivet fra 1985 til 2014. Rathke har kun fire ganger blitt omtalt som «krigshelt» de siste 29 år. Han har aldri blitt omtalt som «krigskjempe», utover Mowinckel Nilsens to debattinnlegg siste år hvor han går til angrep på Rathke.
Motstandsmannen August Rathke fortjener bedre. Rune Mowinckel Nilsen synser, farer med usannheter og virvler opp grums for å skape konspirasjonsteorier om krigsårene. Fakta og viktige tidsvitner forteller oss alle at August Rathke kan gå med hodet høyt hevet: Han er en hedersmann!