Kollektivet holder påske, og gjør som de fleste andre, selv om redaksjonen nok innbefatter flere asfalt-cowboyer enn den vanlige delen av norske påsketurister. Likevel betyr det at det er laber aktivitet i kollektivet denne uken, men i forbindelse med ukens groteske femårs’jubileum’ for starten på min generasjons største krigseventyr hjelper vi deg frem til nyttig lesning for høytiden om Irak – fem år etter invasjonen.
Det første som slår en når man går på jakt etter meningsstoff om krigen i dag, er hvordan nesten alle starter med det samme hjertesukket: Hvor er debatten om Irak i dag? Flere har relevante poenger, for i en amerikansk kontekst har debatten om Irak nesten fullstendig blitt ryddet vekk fra førstesidene. I USA handler debatten neste utelukkende om hvorvidt den midlertidige troppeøkningen fra i fjor har fungert (se Michael Kinsleys effektive og besnærende artikkel fra Slate her) – og –fortsatt- om hvem som gjorde rett og galt den gangen i 2002 da Huset stemte over krigserklæringen. Hillary Clinton har sluppet billig unna, skriver smarte Joan Walsh på Salon, tatt i betraktning at hun enda ikke har fått seg til å innrømme at stemmen for krigen var en feil. John McCain, da? No worries, han har tenkt å bli så lenge det kreves – og er fortsatt sikker på suksess.
Slate, USAs mest uunnværlige nyhetsmagasin på nett, kikker tilbake på sin nyere historie med lett skamrødme: Hele hurven av vanligvis solid venstreorienterte skribenter gikk, for kortere eller lengre perioder inn for krigen med åpen øyne, og nå har tiden kommet for å krype til korset. Det er en nyttig erfaring – bare synd Slate ikke fikk med med seg Hillary i sitt utvalg av liberale hauker. For beklage, det gjør det, alle sammen. Bortsett fra en: Christopher Hitchens, en gang venstresidens store idol på The Nation, nå hissig forsvarer av krig og elendighet. Men han er alltid verdt å lese, akkurat som man bør lese den unge briten Johann Hari, kadren fra Independent, følelsesladde intervju med ham fra 2004.
Verdt å få med seg er også denne fra OpenDemocracy, som alltid.
Heller ikke i Norge har vi vært flinke nok til å sette fokus på krigen på en stund, selv om Vårt Land fortjener kreditt for å ha brukt en hel forside på den meningsløse pengebruken, og Klassekampen fortsatt holder fortet og rydder forsider. Tilogmed Aftenposten har våknet i påskehøytiden, og bringer atter en fornuftig artikkel om den norske regjeringens fotslepende motvilje mot krigen.
God påske til alle, og god lesning – ikke la det indre raseriet falme under alle ullpleddene og appelsinene.
____________________________________________
Stein Ove Lien er redaksjonsmedlem, skrivekollektivet.com