Tatt i betraktning den ekstreme interessen man kan se overalt for det som skal skje i natt, er det påfallende hvor enige alle – kandidater, presse, skumle pengeinnsamlere – har vært om hva valget handler om. Her er økonomi, helsereform og skattespørsmål, fordi begge kandidater mener de kan tjene på å gi disse spørsmålene oppmerksomhet. Mer interessant er likevel hva det ikke snakkes om. Mot slutten av vår lederartikkel til støtte for Obama i går, skrev vi om hvor smalt det politiske handlingsrommet er. Mange viktige spørsmål faller utenfor den store samtalen, enten fordi de anses som for stridbare for viktige velgergrupper, eller fordi de ikke lenger er vinnersaker for noen av kandidatene. Her er fem av dem:
Miljøpolitikk
Det har sjelden vært velgere å vinne på å snakke høyt om miljøpolitikk i amerikanske valgkamper, og Romney-kampanjen har hatt mye moro med å latterliggjøre Obamas ord fra fire år tilbake, da han lovet at havnivåene ville synke om han ble president. Det er et effektivt angrep, men det viser også hvor lett det er å bruke miljøpolitikk negativt i dagens republikanske parti. Stormen Sandy, som har etterlatt tusenvis av mennesker uten strøm og husvære den siste uken, burde tatt humoren ut av et slikt angrep, men det er enkelt å se at ingen tør å trekke klimaforandringene inn i diskusjonen om Sandy.
Du hører det de få gangene kandidatene blir spurt om miljø- og energispørsmål også. Mitt Romney kritiserer Obama for å ikke si ja til det kontroversielle oljesand-prosjektet kjent som The Keystone Pipeline fra Alberta i Canada til Texas. Obamas svar har vært et «ja takk, alle delene», som også inkluderer vind-, solenergi og «kull som ren energikilde» [pause for latter – eller gråt]. Det er ikke et politisk standpunkt; det er en setning. Hadde det politiske systemet hatt plass til mer enn to kandidater, ville De Grønnes Jill Stein (som ble arrestert for å hjelpe demonstranter mot The Keystone Pipeline i forrige uke) sørget for temperatur, svar og forhåpentligvis mer politisk spillerom.
Homoekteskap
Da George W. Bush vant gjenvalg i 2004, var en av genistrekene som sørget for å få folk til stemmelokalene en klar strategi for å inkludere viktige sosiale spørsmål på delstatsnivå på stemmeseddelen. Ingenting fikk konservative, Bush-vennlige velgere opp av stolen som muligheten til å stemme mot ekteskapsrettigheter for homofile og lesbiske. Det gjentok seg i 2008, da Obama vant California med komfortabel margin. Samtidig som folk valgte Obama, sa de nei til homoekteskap.
Slik er det ikke denne gangen. Fire stater (Maryland, Maine, Minnesota og Washington) lar flertallet stemme over mindretallets rettigheter denne tirsdagen, men vi hører ingenting om det på nasjonalt nivå. Det kan ha noe med å gjøre at tallene fra statene ser ganske bra ut, sett med liberale øyne, men det er påfallende at republikanerne har latt alle sjanser til å skape oppmerksomhet om saken fare, selv etter at presidenten selv har gitt sitt besyv med. På demokratenes landsmøte snakket alle om det. Republikanerne er på feil side av historien, og kan få de første signalene om hvorfor i kveld. Når velgerne får si sin mening, har de sagt nei til homoekteskap 32 av 33 ganger tidligere. Det kan endre seg i aften. Da er det best å holde kjeft.
Legalisering av marijuana
Velgerne i seks stater skal i kveld bestemme om de ønsker å myke opp sine lover om bruk av lettere narkotikum. Lovene deler seg langs to akser; en hvor velgerne bes ta stilling til bruk av marijuana i medisinsk øyemed (som i Montana, Massachusetts og Arkansas), og en hvor spørsmålet dreier seg om lovliggjøring av besittelse og bruk av små mengder lettere stoffer (som i Washington, Colorado og Oregon). Den eneste nasjonale kandidaten som har sagt noe om spørsmålet er det libertarianske partiets Gary Johnston, som har bakgrunn som guvernør i New Mexico for republikanerne. Han er ingen politisk faktor å regne med, men saken hans har engasjert unge mennesker i statene som er berørt. Hvorvidt pot-hungrige ungdommer finner det bryet vært å stemme, er langt mer usikkert. Fra presidentkandidatenes hold er det helt tyst.
Våpenkontroll
President Obama besøkte byen Aurora i Colorado søndag kveld på et av sine siste valgkamparrangementer. Det er det intet odiøst i; vippestaten viser løvtynn fordel for presidenten. Det er snarere en påminnelse om en av oppgavene de to store partiene plent nekter å løse. Tolv kinogjengere ble skutt og drept under en midnattsvisning av Dark Knight Rises i Aurora i juli. I valgkampen har spørsmål om våpenkontroll vært nær fraværende. Når temaet har blitt på bragt på banen, som under den andre presidentdebatten, har svarene vært like nedslående som de har vært forventede: Ingen av de to store partiene ønsker å gjøre noe med våpenlovgivningen, av frykt for å legge seg ut med våpenlobbyen og store velgergrupper. Topartisystemet er trangt og konformt. I en ideell verden ville det fantes småpartier og uavhengige kandidater som kunne løftet frem slike spørsmål. Der er USA ikke, og partienes selvdefinerende makt over valgprosessen og presidentdebattene (som en gang faktisk ble engasjert av den uavhengige League of Women Voters) gjør at man ikke vil komme dit heller.
Høyesterett
Valgkampen har vært aldeles fullpakket av muligheter til å snakke om viktigheten av den neste presidentens utnevnelser til Høyesterett i neste periode. Obama har utnevnt to sentrum-venstre-dommere i denne perioden (Elena Kagan og Sonia Sotomayor), men ingen av dem vippet flertallet, som stadig er fem-fire i konservativt favør. Den eldste sittende dommeren er den liberale Ruth Bader Ginsburg, og det er en dårlig skjult hemmelighet at hun vil gå av i den kommende perioden, særlig hvis Obama blir gjenvalgt. Flere andre av de livstidsutnevnte dommerne kan bestemme seg for å takke for seg, og det gir den nye presidenten en gylden mulighet til å endre flertallet i rettsinstansen som sitter på definisjonsmakten over landets lover, herunder den viktige Roe v. Wade, som bestemte at selvbestemt abort er en rettighet med dekning i grunnloven. Tatt i betraktning hvilke store saker som ligger på Høyesteretts bord – og det faktum at Romney har lovet å utnevne dommere som er motstandere av Roe – er det oppsiktsvekkende at saken ikke har fått mer oppmerksomhet. Velgerne hadde fortjent å bli minnet på hvem som bestemmer over noen av de viktigste spørsmålene i livene deres.