Mens Snøhetta har fått i oppdrag å tegne et kulturbygg som blant annet innholder Saudi Arabias første offentlige kino, så er offentlig eierskap av Bergen Kino fundamentet for at BIFF 2008 arrangeres for 9.gang. Festivalen ble første gang arrangert i 2000. Da var Bergen utnevnt til en av de Europeiske Kulturbyer. I den sammenheng var… Les mer »
Det går ikke like kjapt som skribenten kunne ønske på filmfestivalen dette året, og planene om å se x antall filmer blir stadig forskjøvet. Slik skal det jo helst være, festival er jo ingen statisk opplevelse, men likevel: halvveis uti festivalen er antallet filmer altfor skrint med tanke på det opprinnelige ambisjonsnivået. Uansett, noen riktige… Les mer »
Filmfestivalen i Bergen (BIFF) startet offisielt onsdag, med gallapremiere på Jan Troells nyeste og godsaker for skoleungdom og andre interesserte. Men for meg, som for første gang siden 2002 ikke deltar på landsmøtet i AUF, startet filmfestivalen først skikkelig denne fredag, omtrent samtidig som statsminister Jens Stoltenberg snakket til de unge horder i Oslo Arbeidersamfund.… Les mer »
Jeg kan ikke finne Slates anmeldelse av den irske kvasimusikalen Once, som går på kino nå og overveiende ble møtt med positiv omtale på sin begrensede USA-visitt ifjor, men det står uansett klart for meg at hovedanmelder Dana Stevens burde elske den, mye av samme grunner som jeg gjør det. Ikke bare er det en… Les mer »
Hvis det er greit for leseren, vil jeg gjerne hoppe over den obligatoriske åpningssetningen om at jeg ikke liker musikaler, men at akkurat denne her ikke er så verst. Jeg har skrevet det selv, og det samme har kollektivkollega S.O. Lien, men nå passer det rett og slett ikke lenger. 2000-tallet har gitt oss en… Les mer »
I all hovedsak er kinosommeren en tid for det danskene så treffende kaller skraldende tomtønder, de store, bråkete blockbusterne, som under all staffasjen som regel viser seg å være hule og manipulerende. Slikt har det helt sikkert vært denne sommeren også, men jeg har generelt brukt tiden på andre typer film. Denne helga kommer imidlertid… Les mer »
Jeg elsker Into The Wild av samme grunner som jeg trodde jeg skulle hate den.
Bob Dylan aner ikke hva som traff ham. Seks ganger. Todd Haynes’ flotte I’m not there er ikke your usual bio-pic. Det er for eksempel ikke vanlig at en portrettfilm om rockhistoriens mest myteomspunne ikon ikke nevner mannens navn en eneste gang. Ei heller det vanlig at historien om Bob Dylan gestaltes av svarte skuespillere,… Les mer »