Idrettsutøvere er viktige idealer og forbilder for barn og unge og har et særlig ansvar i denne sammenheng, mener en samlet idrettsbevegelse.
Med sine mange stereotyper og andre typer så sørger forbildene for å gjøre en skikkelig innsats som idealer:
Fotballspillere har gjennom årtier blitt sett på som mindre intelligente folk som sparker på en lærkule og i samlet flokk følger et bevegelsesmønster som er bestemt av et litt mer intelligent individ – ofte en trener.
Det overbetalte mannemiljøet i fotballen er så avhengig av sin garderobekultur og frykt for såper, at knapt nok en eneste homo tør å bryte ut. Men klapse hverandre på rumpa (eller vise rumpa) etter en lissepasning eller ved karriereslutt, det er selvsagt naturlig. Tradisjon tross alt!
Fotballsupportere finner det naturlig å rope høyt ut ”sønn av en hore” eller hva med ”sønn av en alkis” før de setter punktum med å kaste egg. I etterkant får de skjenn av idrettslederne.
Ekspertene, som selv har lagt karrieren som en middelmådighet på hyllen, tydeliggjør dette med å ta klar avstand mens de uttrykker at skjellsord som starter eller avslutter på homo er ok. Hore og alkis derimot – helt uakseptabelt.
Hore er ok for kvinnelige langrennsløpere. De finner det naturlig å på fritiden kle seg i pastellfarger, fyre på full smørning med lipgloss fra øre til øre. For å komme i rette stemning så setter de på gladpop fra 80’tallet og imiterer horer fra vårt naboland Russland. Selvsagt i full fristil med ski og staver.
Når de uintelligente får kritikk, så presterer de å gjenta fristiløvelsen på nytt, denne gang foran et fullt pressekorps.
Mannlige langrennsløpere liker (i de øyeblikk de er linselus) å gestikulere onanerende bevegelser. Gjerne i bakgrunnen mens en kvinnelig reporter dekker deres innsats i klassisk stil.
En langrennsløper har en overproduksjon av slev, som gjennom 50 kilometer henger på slep i tykt og tynt. Klart med så tung bør å bære, blir det vanskelig å vise at man har intelligente snitt.
– Kvinnelige håndballspillere er hyggelige folk som har svake korsbånd. Håndballspillere er også forbildene blant utøvere i lagidrett. De både aksepterer og tolererer homofili.
Syklister er pittesmå pipestilker som doper seg for å klare å gjennomføre en tour. Får en syklist vondt i øret eller en finger, så er det ofte årsaken til at de for eksempel taper en spurt – de siste 100 meterne etter 90 kilometer bak rattet.
Det er like naturlig for en syklist å bloddope seg på EPO, som kveldsmaten med grovt brød og brunost er for Kari på Osterøy.
Antidoping har nå en egen budsjettpost på statsbudsjettet med hele 19 millioner kroner. Du får minst 126.000 fotballer til breddeidretten for den summen. Men likevel vel anvendte penger i kampen for å holde forbildene i idretten dopfrie.
Rally-kjørere er også forbilder. Så gode er de at det naturligste i verden er å flytte til Monaco for å unngå å betale skatt til fødelandet.
Jeg kan forstå at en rally-kjører ikke føler for å skatte kroner til et statsbudsjett som sponser slevende prepubertale langrennsløpere, skitne syklister og fotballgutter som er besatt på å vise frem rumpa.
Hadde det bare vært en rubrikk på skatteseddelen hvor man kunne fått uttrykket dette!
God bedring til idretts-Norge.