Hver gang noen gir ut bok om den radikale venstresiden, blir vi andre oppfordret til å ta et oppgjør med autoritære ideologier. Nå skjer det igjen. Bård Larsen har akkurat gitt ut Idealistene, og Dagbladets John Olav Egeland, samt Høyres Torbjørn Røe Isaksen hiver seg på koret av folk som ønsker SVs, og den øvrige venstresidens, kollektive unnskyldning for tidligere synder. Klart, marxist-leninister og stalinisters lefling med Mao- Kina, Nord-Korea, Albania og Kambodsja bør slås ned på. Det er jo nettopp det denne boken prøver på. Samtidig sitter jeg med følelsen av å ha blitt slått under beltestedet nok en gang. Ufint og totalt usportslig.
Venstresiden er jo ikke en homogen bevegelse. Jeg er jo på venstresiden og sosialdemokrat, fordi jeg ikke liker radikale ideologier på begge sider. Jeg ser jo at marxisme og leninisme i sin form og teori vil føre til autoritære regimer. Historien har vist oss det. Jeg tror også på enkeltmenneskets basale rett til å eie jord og drive selv. Så langt er jeg jo enig med mange kapitalister og høyrefolk. Det jeg ønsker å bevisstgjøre folk på i denne debatten, er nettopp at trangen til å dyrke autoritære regimer finnes på begge sider.
Mange kapitalister tar ikke innover seg de feiltrinn som for eksempel ble gjort i Argentina og Chile, etter at høyrestyrte regimer tok over der. At Chile skal ha fått et godt pensjonssystem kan ikke dekke over det faktum at tusenvis av mennesker ble bortført og drept, fordi de mente at turbokapitalismen gikk for langt. Jeg er da også imot at Fidel Castro bør få noen som helst pris, aller minst Nobels fredspris, selv om Cubas helsevesen server en større andel av befolkningen enn det USAs system greier. Gode sider av et system kan aldri dekke over retten til frihet for enkeltindividet.
Nettopp liberalismens autoritære bakside, er menn som Torbjørn Røe Isaksen ikke villig til å ta innover seg. Hvorfor skulle han det? Han er da ingen turbokapitalist. Nei, og jeg stemmer heller ikke SV eller Rødt. Likevel skal venstresiden ta et oppgjør med AKP (m-l). Vel, inntil noen på høyresiden, unntatt Kåre Willoch, kan godta at liberalisme i sin reneste form, fører til storbedriftstyranni og syndikalisme, ser jeg ingen grunn til å rakke ned på Sigurd Allern og gjengen. Torbjørn, we have a Mexican standoff…
Merker jeg må litt oftere innom her.
Haakon: Stalins 18 mil var vel litt i underkant legg på i alle fall ti mill til. Men hvis vi snur på flisa så vakke Hitler så mye dårligere. Kinesernes liv har vel historisk sett vært 5000 år med lidelse, og Mao bidro vel sterkt til det. Jeg synes de dådene som Pinochet, Franko og militærjuntaen i Argentina gjorde, ikke bør feies under den røde løperen. Ja, antallet er ikke i slakterligaen som de gutta nevnt før er, men de brukte sin høyre ideologi for å forsvare overgrep. Hvorfor er det bedre? Var kampen mot kommunisme så mye viktigere enn enkelt individers lykke og helse? Du snakker om Vietnam Haakon, det er jo prakt eksemplet. Frankrike og sener USA støttet heller en despot og store landeieres undertrykking av fattige bønder, enn å la en rød revolusjon ta over landet. Hvordan fikk Hồ Chí Minh med seg Sør-Vietnamesere mot USA? Jo han lovet dem egen jord. Så kommunistene ga enkeltmennesker jord.. Hmmmmm. Samtidig ble jo Vietnam, som ALLE andre etparti regimer, autoritære. Om bøndene fikk det så mye bedre vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at kommuniststaten Vietnam, drev Pol Pot ut av Kambodsja.
Når det gjelder liberalistiske regimer, så kan man vel si at de i høyeste grad eksisterer. I motsetning til kommunismen, så er de tuftet på fritt marked og rå kapitalisme. De fleste land i Sør- Amerika har siden 1970 gått igjennom slike regimer; hvor vann, strøm og arbeidsmarked har blitt liberalisert. Dette har ført til dyrere basisvarer for forbrukeren og mer penger i kassa til store firmaer. At liberalisme i sin idé er tuftet på enkeltindividers rett er vel bra det. Men som alt annet kan det også brukes til å holde mennesker nede. Kommunismen i sin enkleste form påstår jo også at den kjemper for klasselikhet og brorskap… fin tanke men ikke nødvendigvis av stor bruksverdi i det virkelige liv. Det samme mener jeg om liberalismen.. Fin idé.
OJO – de eneste ganger land ledet av høyrepartier har grepet inn er for å stoppe kommunismen. Kommunismen og totalitære styrere som vi vet har millioner på millioner av liv på samvittigheten.
Det er selvfølgelig ikke noe pent bilde å måtte gripe inn. Men – om man ser på feks. Vietnam så er det kun fokus på slemme USA som kriget. Ikke på hvordan Vietnam ble etter krigen. Ikke noe om utryddinger, tortur, drap fra myndigheter osv. Det var dette USA forsøkte stoppe.
Det at USA grep inn å prøvde å hindre de gode og snille kommunsitene som bare ville utrydde de som ikke var enige – det skal kritiseres.
Og det står det litt om i boken Johannes skriver om også. Hvordan venstresiden støttet Vietcong. Ingen av dem vil vite hvordan det ble i Vietnam da de som de støttet vant…. Og de vil ikke ta noe oppgjør med seg selv og sine meninger rundt det. Det er helt sikkert!
Ja – det er sant.
Men, man må ta oppgjør med sin fortid for å komme videre. Damer som APs kjære Valla har ikke tatt avstand fra sin støtte til Pol Pott.
Det må det være lov å skrive om.
Høyresiden har sine flekker de også.
Men, når du ser Stalins ca 18 millioner drepte. Mao sine 30 millioner. Røde Khmer. Vietkong osv – så er på en måte et statskupp i Chile noe som forsvinner litt om du skjønner….
Når det gjelder høyre og venstresidens histore knyttet til autoritære regimer, er det sikkert andre som har mye mer interessant å si enn meg. Det jeg reagerer på er setningen «liberalismens autoritære bakside». Dette er jo en selvmotsigelse.
Et kjernepunkt i liberalismen er jo at enkeltindividet gjennom rettstaten skal beskyttes mot overgrep både fra myndighetene og fra andre institusjoner og individer. En person som støtter autoritære regimer er per definisjon ingen liberalist. Du bør heller bruke høyreorienterte eller konservative når du beskriver disse.