4.februar rykket justisdepartementet ut. Sammen med politidirektoratet slengte man seg rundt og startet det som senere skulle vise seg å bli en opphetet hijab-debatt.
I det såkalte hijab-brevet fra politidirektør Ingelin Killengreen, kan man lese sakens gang. Brevet var i utgangspunktet unntatt offentligheten. Og er datert 10.november 2008.
Saken er at direktoratet har mottatt en henvendelse fra en muslimsk kvinne som spør om det religiøse hodeplagget hijab tillates benyttet under utdanning ved Politihøgskolen, og den videre tjenesten i etaten etter endt utdanning.
Politidirektoratet konkluderer ut fra en samlet vurdering, med at man er positiv til at det gis anledning til å benytte religiøst hodeplagg til politiuniformen.
– Brevet fra politidirektøren ble mottatt justisdepartementet og journalført den 2.februar. Allerede to dager senere offentliggjør departementet at man tar til følge politidirektoratets anbefalning om å tillate bruk av religiøse hodeplagg til politiets uniform.
Skal man forholde seg til den saksgangen som det offentlige har hatt mulighet til å ha innsyn i, så er det dagene mellom den 2.februar og 4.februar som gjelder.
– Men det er opplagt at et brev som er datert 10.november 2008 fra politidirektøren, må ha vært kjent og diskutert i Justisdepartementet i god tid før det nådde offentligheten. Blant annet ved at det i brevs form vises til telefonsamtaler mellom direktoratet og departementet.
Det politiske miljøet, tverrpolitisk, hoppet høyt i stortingstaket når det ble klart at justisdepartementet tok politidirektoratets anbefalning til følge.
I to uker har debatten rast av gårde, fullstendig ukontrollert. Første uke med debatt gikk justisminister Knut Storberget hardt inn for å forsvare avgjørelsen. Etter hvert som dagene gikk, så ble dette forsvaret klart svekket, og det var tydelig at ministeren ikke var bekvem med situasjonen.
– Så smeller vel det som kan kalles en bombe: Den 18.februar blir det klart at Storberget angivelig ikke visste om hijab-vedtaket. Saken blir snudd 180 grader på hodet.
– Vi skriver 20.februar. Justisminister Knut Storberget har kommet tilbake fra en fluktrute vekk fra pressen som innebar noen timer på ski i fjellet. Han har gjennomført en pressekonferanse hvor han har formidlet at det er besluttet å ikke gå videre med forslaget om å endre politiets uniformsreglement.
Det som eventuelt er vedtatt, besluttet eller publisert – trekkes tilbake.
Han gjorde det klinkende klart at det var hans ansvar som justisminister, og at han ikke har hatt god nok kontroll på saken. Han ville ikke gå inn på, eller diskutere, prosessene rundt hijab-saken. Det var opplagt at spørsmålene kom, likevel avviste Storberget konsekvent å svare på dette.
Tidligere på dagen stilte hans politiske rådgiver Hadia Tajik opp på TV2 frokost-tv. På spørsmål omkring prosessen rundt hijab-saken, så uttrykker Tajik at hun ikke kan kommentere saken. På spørsmål om hvorfor hun ikke kan kommentere saken, så er svaret at det kan hun heller ikke kommentere.
– Etter min mening helt greit. Tajik er politisk rådgiver, ministerens trofaste følgesvenn og sparringspartner – og har i, justisdepartementet, i realiteten ikke noen myndighet utover dette. Ergo kan hun heller ikke verken ansvarliggjøres eller lastes for justisdepartementets handlinger.
– Man blir ikke overbevist om at det her foregår rent trav, når justisminister Storberget nå trekker forslaget i hijab-saken. Mens han samtidig, bestemt, avviser å diskutere prosessene rundt saken, og de til dels udemokratiske fremgangsmåtene det hviskes om i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.
Knut Storberget skal være forsiktig med å pirre folk. Spesielt journalistene. Nysgjerrigheten i denne saken eskalerer, når ministeren nekter å kommentere prosessene.
Justisministeren er overordnet. Statssekretæren er rangert umiddelbart etter statsråden, og fungerer i realiteten som vise-statsråd. Det er her ansvaret ligger. Og etter min mening er det en rekke betimelige spørsmål som burde besvares, men som neppe blir det:
i) Hvilke vedtak er egentlig gjort i justisdepartementet i hijab-saken?
ii) Om det er gjort vedtak i justisdepartementet, hvor er da dokumentene knyttet til denne saken, er disse unntatt offentligheten – og hvorfor det?
iii) Hvis det ikke er gjort vedtak i departementet, hvorfor ble det da publisert på nettsidene at det er besluttet at politiets uniformsreglementet skulle endres?
iv) Hvem har besluttet hva uten et vedtak?
v) Hvorfor gikk justisminister Storberget ut og forsvarte denne beslutningen som ikke var vedtatt, en beslutning som han angivelig ikke visste om?
vi) Og til slutt; om det ikke finnes noe vedtak, og det er uklarheter omkring beslutningen – har man da egentlig noen sak å trekke tilbake?