Alle de fire borgerlige partiene burde forlengst ha satt seg ned og blitt enige om noe, påpeker Unge Høyre-leder Henrik Asheim overfor husbladet Dagens Næringsliv i dag. DN har gjennom sommeren latt rikfolk, partifolk, anstendige, skuffede folk og unge folk si sin hjertens mening om partiet vi hadde glemt, men etter ukevis med kjekling er det Unge Høyre som tar sølvskjeen i den annen hånd og banker hjem poengene for en ny borgerlighet. Med seg på lasset har han FpU-sjef Ove Vanebo, og sammen har de laget en imponerende scrapbook over dårlige ideer for Norge. Det kan summeres opp i en enkel konklusjon.
– Unge Høyre og FpU vil si takk og hei til «det anstendige Høyre» her og nå.
Major problem, allerede. Tore Eikeland, ledende figur i AUF i Hordaland og skribent på Skrivekollektivet kommenterer på sin kompetente blogg Statskanalen at han kjenner folk som har gitt opp og meldt seg ut av Høyre i protest mot partiets politikk. Vi har møtt dem alle sammen. La oss likevel ikke bli helt bløte og lodne på gammel-Høyres vegne; mye gikk galt under Willoch og Norvik også. Men det er et problem for det vi liker å kalle det anstendige Høyre at det snart er umulig å søke seg frem til en eksponent for denne retningen uten samtidig å få med i trefflisten et oppslag eller sju hvor samme gamle Høyre-profil samtidig skjeller ut på sitt eget parti. Magnus Marsdal, det dyktige, unge håpet, stilte i Klassekampen lakonisk spørsmål ved hvem disse anstendige høyrefolkene egentlig er for en uke siden, og besvarte selv tørt spørsmålet i en parentes:
Lars Roar Langslet? – med spørsmålstegn.
Spørsmålstegnet er på sin plass. I vår kom Langslet med følgende hjertesukk til Klassekampen: «Om jeg skal måtte se for meg en regjering med Frp og Høyre, er det med skrekk og gru», sa Den Siste Anstendige.
Hans våpendrager fra den gamle Minerva-kretsen, tidsskriftet som i dag blir forvaltet av Unge Høyre-koryfeene Astrup og Røe Isaksen, Paul Thyness, fulgte samme spor i Dagsavisen forut for stortingsvalget i 2005: «En ren Høyre-regjering ville ført en enda sterkere liberalistisk politikk», sa Thyness til forsvar for regjeringssamarbeidet med Venstre og KrF. Hallgrim Berg, annen gammel høyremann, i Klassekampen samme år: «Unge Høyre er i dag verre enn verst på mange områder». Ingeborg Moræus Hanssen, høyt respektert partimedlem gjennom virkelig mange år, til VG i 2008: «For tiden holder jeg meg for nesen når jeg stemmer Høyre».
Hva er det så de ikke liker med Høyre, være seg 2005 eller 2008? Jo, det er akkurat den medisinen Unge Høyre og FpU-toppene Asheim og Vanebo nå vil spyle inn i sine partier for å stable en ny, borgerlig regjering på beina.
– De liker ikke at deres kjære Høyre skal være et parti som vil selge ut NRK og gi kulturpolitikken på båten, slik samarbeidsdokumentet fra ungdommene lover. At de samtidig, i et jafs, vil «selge seg ned i all kommersiell forretningsdrift», som det heter (min utheving), er neppe søt musikk i ørene på den mageårige kulturpolitiker Moræus Hanssen – eller for Kåre Willoch, for den saks skyld. Med i dragsuget går også pressestøtten, -selvfølgelig- den støtten som gjør det mulig å opprettholde aviser som igjen gjør det mulig for meg å finne frem til uttalelsene hvor folk som Thyness og Hanssen kan lufte sin frykt overfor sitt gamle parti.
– De er ikke fans av kalkulator-Høyre. Kritikken har gått igjen en rekke ganger, den om at Høyre tenker på lommebøker der vi andre tenker på skolebøker og slikt. Veien er ofte kort til å undervurdere velgernes interesser hvis man lar pengene og effektiviteten styre hvordan man ser samfunnsutviklingen i et og alt. Inge fare, rødgrønne politikere; Asheim & Vanebo snekrer sammen en lekker smørdbrødliste over velferdskutt finansiert over skatteseddelen i sitt opplegg, sauset inn i den samme liberalistiske retorikken Thyness så kraftig advarte mot.
– Og de liker definitivt, helt sikkert ikke at Unge Høyre ikke tar med venstrefolk og kristeligfolkepartister med på laget. Det hadde ikke vært helt enkelt, selvsagt; listen over ting de fire kunne enes om ville blitt heller kort og pinglete – men det er Unge Høyres og FpUs problem, ikke De Anstendiges.
Med sitt nye opplegg for samling og jubel har de to ungdomspartiene helt klart blitt enige om noe. At «noe» ikke betyr så mye når de som stemmer –noen– tar sin flosshatt og betakker seg for invitasjonen til festen, kan Høyre få merke på valgdagen. Høyre og FpU ser ut til å ha glemt å adressere invitasjonene til de mange som ønsker seg en borgerlighet som ikke blir styrt med kalkulator og fjernkontroll fra gutterom og tenketanker.
_________________
Disclaimer: Stein Ove Lien er stolt kjærlig kritiker og medlem av Arbeiderpartiet, og jobber hver dag hardt med å opprettholde saklig distanse til emnet, selv om han har gitt en utrolig liten sum til Aps valgkamp.