Ved Stortingsvalget i Norge i 2005, så fikk Norge endelig en flertallregjering. Etter flere år med blå-grått styre. En rødgrønn samling mellom Ap, Sv og Sp var det folket ønsket. En Statsminister med pondus var det Norge trengte. Jens Stoltenberg, norges kanskje eneste politiker av internasjonal klasse.
Til høsten 2007 så står kommune og fylkestingsvalget for døren.
Kommunene og fylkene trenger rødgrønne partier ved makten der også. De trenger spesielt Arbeiderpartiet. Den rødgrønne Regjeringen har gjennom sine statsbudsjetter lettet kommuneøkonomien. 18 milliarder ekstra kroner i kommunekassene har dette medført. Liknende har ikke vært gjennomført for kommunesektoren på over 15 år.
Så hvorfor trenger kommunene og fylkene Arbeiderpartiet ved makten, når den rødgrønne Regjeringen har gitt spesielt kommunene et slikt viktig løft? Jeg vil herfra kun konsentrere denne artikkelen om kommunene:
La oss trekke frem storbyene Oslo, Bergen og Trondheim. I de to førstnevnte, så er det de borgerlige partiene som har makten. I sistnevnte kommune så er det en rødgrønn samling.
Selv om Regjeringen har løftet frem Oslo og Bergen, så har de borgerlige partiene ved makten konsekvent streket imot å sikre økt velferd til innbyggerne. Markedspolitikken skal fremdeles råde, og god markedspolitikk er ikke god velferdspolitikk. Det er kun indoktrinerte, borgerlige fundamentalister som mener dette.
Gjennom en ensidig satsing på barnehageutbygging i privat regi, så har byrådet i Bergen ikke maktet å gjennomføre full barnehagedekning. Gjennom sin markedsbyråkratisering så har byrådet i Oslo fakturert ihjel offentlige etater. Ved hjelp av det private så skal man i begge disse byene bygge ut «offentlige skoler.» Såkalte OPS-prosjekt. – Offentlig – privat samarbeide. De borgerlige i disse storbyene makter ikke en gang å ta ansvaret for kommunenes skolebygg. Eller vil de ikke ha ansvaret?
Når en skoleklasse i Oslo skal dra på tur, til det kommunale svømmeanlegget, så må klassen betale 260 kroner for trikketuren. Selv om både skolen og trikken er kommunal. I svømmeanlegget så må skolen ut med 600 kroner i inngangbilletter. Selv om svømmeanlegget også er kommunalt. Den totale regningen kommer på 860 kroner for at en skoleklasse i Oslo skal kunne bruke kommunens egne transportmidler og for å få svømme i kommunens eget anlegg.
Når da skolen skal gjøre opp for seg. (Jeg nevnte at skolen var kommunal ikke sant?) Så må skolen faktureres fra kommunen. Kommunen bruker nærmere 1000 kroner i administrasjon og arbeid for denne fakturaen. Ergo må kommunen ut med 1000 kroner for å innkassere 860 kroner fra sin egen kommunale, gode, offentlige skole.
Dette er de borgerliges markedstenkning i praksis. Arbeiderpartiet i Oslo vil ha vekk dette tøvet.
I Trondheim, hvor det rødgrønne samarbeidet styrer, bygger man skolebygg for 1 millioner kroner om dagen. I Bergen gir man i flere tilfeller fra seg ansvaret. Lar de private ta på seg denne oppgaven – så kan kommunen leie skolebyggene tilbake for feite summer. Dette er de borgerliges markedstenkning i praksis.
I Bergen nekter byrådet å bygge kommunale barnehager. I Bergen når ikke man full barnehagedekning. Dette er markedstenkning i praksis. I Bergen reduserer man Idrettsetatens midler til drift og vedlikehold av idrettsanlegg. Anleggene ruster og forfaller. Dette er de borgerliges markedstenkning i praksis. Men de borgerlige klager ikke, for de aner ikke hva idrettspolitikk er – utenom når byens gallionsfigur slenger på seg ordførerkjedet og stikker på Brannkamp.
I Hordaland fylkesting, som styres av de samme partiene som i Bergen og Oslo, velger man å ta i bruk en idrettshall og et svømmeanlegg med tilbygg som fengsel. Kommunen mister viktige anlegg for fysisk aktivitet – og robber nærmiljøet for et viktig samlingspunkt. Dette er de borgerliges markedstenkning i praksis. I ettertid så sutrer de borgerlige politikerne i Bergen, selv om det er deres partifeller i fylkestinget som gjennomførte dette.
Heller kjapp og privat enn offentlig og lat. Det er de borgliges markedstenkning i teori.
I Oslo jager byrådet de narkomane vekk fra «plata». Og sender hele gjengen inn i byens sentrum for å tigge og stikke sine sprøyter midt på Karl Johan.
I Oslo må Bislettalliansen ut med 1300 kroner til parketaten for å slippe forbi en bom med utstyr til arrangementet. Hvorfor kunne ikke byrådet i Oslo vist Bislettalliansen tillit, gitt de en nøkkel, og spart arrangementet for unødvendige utgifter og ekstraarbeid. Den nøkkelen kostet tilsammen 2300 kroner, tar man med kommunens fakturering. Dette er markedstenkning i praksis.
I Bergen bruker kommunen millioner på å utregne et nytt og rettferdig eiendomsskattesystem. De borgerlig putter den nederst i arkivet og håper det støver ned og vekk. Byrådet i Bergen sløser vekk millioner. Og konstaterer at de fremdeles vil ha et urettferdig eiendomsskattesystem.
I Trondheim er en trygghetsalarm gratis. I Bergen og Oslo koster det penger. Hvorfor skal det koste penger for å føle seg trygg? – Og når kommer trygghetsalarmen mot de borgerliges markedstenkning?
Kommunene og fylkene i Norge trenger rødgrønne allianser, og først og fremst Arbeiderpartiet ved roret for å rydde vekk de indoktrinerte markedsliberalistene – en gang for alle. Arbeiderpartiet trengs i alle storbyer, småbyer og tettsteder for å kunne få liv igjen i alle de viktige velferdstilbudene.
De borgerlige partiene streker i mot Regjeringens forsøk på å få til et rettferdig samfunn.
Arbeiderpartiet vil ha et rettferdig samfunn, med offentlige velferdstilbud og en trygg hverdag for alle. Det er ikke markedstenkning i praksis.
Pål Hafstad Thorsen
Nb! I FrP-styrte Os kommune har de borgerlige solgt unna det offentlige arvesølvet. I en periode lånt arvesølvet tilbake igjen fra de nye private eierne. Dette funket ikke i lengden. «Overskuddet fra salget ble brukt opp på å leie arvesølvet tilbake». Nå strever kommunen med å kjøpe tilbake igjen arvesølvet. Selvsagt til en langt dyrere pris enn hva det ble solgt for av kommunen.
Dette er et skrekkens eksempel på de borgerliges markedstenkning i praksis.