Mannsutvalget har blitt opprettet. Det er 29 menn og 1 guttevalp i utvalget. Det er liten tvil, menn er godt representert i utvalget.
Unge Høyres lett spenstige leder Torbjørn Røe Isaksen er guttevalpen. Den populistiske guttevalpen.
«Å, Gud, hva er det egentlig jeg har blitt med på?» – er hva Isaksen selv skriver i sin blogg. Han mener tydeligvis selv at man ikke trenger en (med stor skrift) OFFENTLIG KOMMISJON for å diskutere mannsrollen.
Etter å ha fulgt dagens nyhetssendinger, og oppdatert meg på nettavisene, så er det klart at Isaksen ikke har mye å bidra med i mannsutvalget. Det spørs om han i det hele tatt tar denne oppgaven seriøst. Det er i så tilfelle beklagelig.
I en statistikk fra brosjyren «fakta om likestilling 2003» (viser hvilken utdanning kvinner og menn satset på ved inntak fra høsten 2002) så kan vi lese følgende:
Menn styrer unna omsorgyrkene som førskolelærer (7,2%), Helse og sosialfag vgs (8.3%), Sosionomutdanning (17,2%), Sykepleier (10,5%), Barnevernspedagog (10.8%), Hjemmearbeidende (0%) og som arbeider med helse og sosialtenester (17%).
Da Høyre satt i regjering, så var det liten tvil om at det ble kjørt en politikk hvor kvinner ble gitt ansvaret, og utdannet til, å vise omsorg.
Høyre bukket under for Krfs «familie og verdipolitikk». Mannen glimrer nesten med sitt fravær. Denne statistikken er i seg selv interessant nok til å diskutere i første møte i mannsutvalget.
En regjerings politikk får enorme konsekvenser. Hvor lenge hadde Høyre tenkt til å, stilltiende, akseptere Krfs i kjør i regjering for å splitte kjønnene tilbake til fortiden? Og hvor var forresten spenstige Torbjørn Røe Isaksen i kjønnsrolle debatten da?
Det er fakta at guttene gjør det dårligere på skolen, at det er færre menn som tar høyere utdanning og at menn er på vei ut av for eksempel norsk skole som lærere.
Som oppvekstpolitiker i Bergen så bekymrer det meg sterkt den utviklingen man ser i bergensskolen. Det er toppers at jentene får sin fortjente dose oppmerksomhet, at jenter leverer bedre og bedre karakterer og at flere kvinner sikter seg inn mot høyere utdanning. Men det er alvorlig at guttene faller fra – kraftig.
Dette burde i seg selv være interessant nok til å diskutere i det andre møtet i mannsutvalget.
«Am I the bad guy» av Tore Oksholen trekker frem følgende:
Halvparten av den mannlige befolkningen her i landet kjøper aldri en bok. Ved universitetene er to av tre lavere grads studenter kvinner. I tre av fire skilsmisser er det kvinnen som vil ut. I 2003 var det 600 dødsfall knytt til misbruk av alkohol, narkotika eller medikamenter, av disse var 85-90 prosent menn. Tre av fire drepte i trafikken er menn. Tre av fire som tar selvmord er menn, enda flere blant ungdom.
Dette er ikke bare noe som burde interessere mannsutvalget i alle sine møter og diskusjoner. Denne oversikten burde Torbjørn Røe Isaksen visst om på forhånd. Og han burde klappet igjen med sitt tabloide tøv om at det nærmest er med skrekk og gru at han er med i mannsutvalget og ikke minst: At han må være med i en «OFFENTLIG KOMMISJON» for å diskutere menn.
At altfor mange menn dør i forbindelse med misbruk av alkohol, narkotika eller medikamenter – og at desverre mange menn dør i trafikken hvert år er så alvorlig at trekker man samtidig inn det faktum at tre av fire som tar selvmord er menn, så er det definitivt grunnlag for opprettelsen av mannsutvalget.
Det tilhører et offentlig utvalg å jobbe frem tiltak for å «redde mannen».
Jeg vil ikke konstatere at Røe Isaksen ikke har noe å gjøre i mannsutvalget, men det er problematisk at åpningsreplikkene hans nesten fra første stund eksluderer han fra å ta diskusjonene i mannsutvalget seriøst.
Å, Gud, hva er det du egentlig har blitt med på Torbjørn Røe Isaksen? For de som vender seg mot høyere makter for å søke svar, finner det sikkert om de er troende nok og stoler på denne form for sti-finning.
Isaksen bør begynne først med å gå i seg selv, dyp selvransakelse, og søke svaret på følgende: Er jeg med i mannsrolleutvalget som mann eller som populistisk guttevalp?