Brann tapte idag 3-1 borte mot Bodø-Glimt. Det begynner å synes opplagt at Mons Ivar Mjelde snart fratas jobben som hovedtrener.
Mjelde er en hyggelig og jovial kar, utdannet pedagog og har kjernefamilie og hus på Haus, nærmere bestemt Osterøy. Han appellerer til folk flest med sin omgjengelighet.
Men man må ikke la seg lure. Han har sine eminente teknikker til å få fokus vekk fra det faktum at det er under hans ledelse at Brann i 2008 bare kan se tilbake på prestasjoner under pari og en komplett fiasko-sesong.
Han var selv sterkt delaktig i arbeidet med å klekke ut planen som felte Teitur Thordarsson etter 2002-sesongen. Da kan han ikke være besviken over at det nå er andre som er oppildnet nok til bruke samme knep mot ham.
– Sportsklubben har inntatt 9.plass, ett poeng foran Martin Andresens Enga.
Lillestrøm, den andre sportsklubben, ligger fem poeng bak Brann, med en kamp mindre spilt. Vi minnes godt hvordan Tom Nordlie røk til etter en særdeles dårlig start på vårsesongen. Skulle vi vekte dette mot Mjeldes statistikk hittil i i høstsesongen, så er det oppsigelsesgrunn for Branns hovedtrener.
Oslo-pressen har allerede krevd Martin Andresens avgang, på tross av at han så vidt har begynt sitt prosjekt med Enga.
Mjeldes prosjekt med stein på stein endte med suksess og seriegull i fjor etter fem sesonger i klubben, som han overtok etter Teitur Thordarsson.
Etter en slik fantastisk sesong som i 2007, så skulle den sportslige ledelsen i klubben umiddelbart ha vurdert hvilken kapasitet man trengte for å lede klubben til nye utfordringer, og hvilke spillerforsterkninger som var nødvendig. Her viste ledelsen unfallenhet, og det er en av hovedgrunnene til Branns fiaskosesong.
Før sesongen møtte Mons Ivar Mjelde opp på årsmøtet til Sportsklubben med en «hårete» målsetning for 2008-sesongen. Den innebar at:
– Brann skulle forsvare tittelen og vinne serien
– Brann skulle vinne cupen
– Brann skulle kvalifisere seg for Mesterligaen.
Status er at Brann er trygt plassert i bunnen av Tippeligaen. Klubben røk ut av cupen etter fryktelige 8-0 borte mot Molde. Og drømmen om Mesterligaen varte i knappe ti minutter, før Marseille gjorde kort prosess og lempet Brann ut i kvalifiseringsrundene.
Grepene den sportslige ledelsen i Brann har gjort gjennom sesongen er helt håpløse. Ingen virkelige forsterkninger av spillerstallen. Salg av toppscoreren. Sparket assistenttreneren og dyttet frem Harald Aabrekk som Mjeldes nye makker.
Sistnevnte grep var virkelig spikeren i kisten for Branns 2008-sesong. Vi må tilbake til 2002-sesongen for å se et like svakt, umotivert og fomlende Brannlag. Den gang måtte klubben gjennom kvalifiseringsspill for å redde plassen i Tippeligaen.
Det kom ingen Aabrekk-effekt slik ledelsen håpte på.
Det er altså ikke slik at det ene og alene er Mons Ivar Mjelde som har ansvaret for Sportsklubbens fiaskosesong. Det er en nær sammenheng mellom sportslig udugelighet i ledelsen, psykologiske propper i spillergruppen (for det er tross alt talentfulle spillere i Brann) og manglende kompetanse i trenerteamet.
Grunnen til at jeg mener det er opplagt at Mjelde nå er ferdig med sin trenergjerning i Brann, er at jeg forventer at ledelsen i klubben innser det forsmedelige – setter en klar strek over denne sesongen – og begynner arbeidet med å planlegge 2009-sesongen.
Når disse fremtidsplanene skal meisles ut, så kan jeg ikke se at det er rom for Mons Ivar Mjelde.
Alle parter må være strålende fornøyd med at Brann de siste sesongene har vunnet cupen og serien. (Takk Mjelde!) Men samtidig må man innse at man nå må begynne å bygge på nytt. Med nye steiner. Og i den anledning er ikke lenger Mjelde rette mann for oppgaven.
Bergenspressen har trukket frem navn som Kjetil Rekdal, Steinar Nilsen og Nils Johan Semb. Jeg mener dette er tullete og feile kandidater.
Rekdal evnet aldri å løfte Enga videre etter at klubben vant serien i 2005. Han røk til. Og lyktes ikke videre i hverken Lierse eller Kaiserslauten. Nilsen har like lite, eller like mye å bidra med som Mjelde – og man må ikke la seg blende av at Tromsø nå sniffer på medalje i Tippeligaen. Semb har ingen resultater å vise til som klubbtrener, og passer bedre som kommentator på Brannkamper – enn som sjefen på sidelinjen.
Derimot burde kapasiteter som Jan Jønsson, Tom Nordlie, Ola By Rise, Knut Tørum, Per Joar Hansen, Bjarne Berntsen og Søren Åkeby vurderes.
Og man bør bygge et team med en faglig sterk og lojal assistenttrener som feks Trond Amundsen, Rune Skarsfjord, Erik Thorstvedt eller Sture Fladmark.
Jeg skal ikke kalle nåværende assistenttrener i Brann, Harald Aabrekk, for illojal eller lite kompetent. Men jeg mener Aabrekks ballast og fortid viser at han ofte kommer inn i en klubb som talentspeider, rykker raskt opp til å bli assistent – før han overtar skuten og blir midlertidig hovedtrener. Det kan jo umulig være tilfeldig?
Aabrekk er history repeating. Det er ikke resepten for Sportsklubben Brann.
Når den sportslige ledelsen i Brann skal vurdere denne sesongen, og legge en slagplan for neste, så er det ikke bare Mons Ivar Mjelde jeg mener er ferdig. Det må til en kraftig oppgradering og opprensking i spillerstallen.
– Jeg kan ikke se at Håkon Opdal har hatt konkurranse om keeperplassen de siste årene. Muligens har det også vært drevet rovdrift på karen fra Odda. Opdal er selvskreven i fremtidsplanene. Men han bør få en reell konkurrent om keeperplassen. Det samme gjelder for venstreback Erlend Hanstveit.
– Eirik Bakkes karriere er fullstendig på hell. Det er like greit å si takk for innsatsen til den gamle englandsproffen, og la han få avslutte karrieren i Sogndal. Her er han ønsket, og i tospann med Håvard Flo kan han kanskje få klubben fra saftbygden opp igjen i Tippeligaen.
– Hassan El-Fakiri er enten permanent ute av form, eller så har han mistet det lille han hadde igjen av fotball i beina. Det er et trist syn. Spesielt når vi er mange som fremdeles friskt i minne husker den innsatsen Fakiri fortryllet supporterne med i 2000-sesongen før han forsvant til Monaco.
– Brann er kanskje det laget i Norge med færrest unge talenter under 20 år. Klubben trenger flere unge talenter enn Tijan Jaiteh (20) og Yaw Ihle Amankwah (20) som får prøve seg i Tippeligaen – og de trenger en trener som kan utvikle dem.
– Spillere som ikke kan spille på kunstgress, bør i utgangspunktet være uaktuelle for Brann. Viktige kamper spilles på kunstgress i Norge. Da er desverre Gylfi Einarsson uaktuell, som har fått kontraktsfestet sammen med Eirik Bakke at kunstgresskamper utgår.
– Treningsfeltet til Sportsklubben Brann er ikke et attføringstiltak. Derfor, takk for innsatsen til Cato Guntveit, Kenneth Udjus, Armann Bjørnsson og konstant misfornøyde Robbie Winters.
Til slutt så mener jeg at sportssjef Roald Bruun-Hansen og styreleder Magne Revheim må gå noen runder – vurdere egne evner: Er dere klar for denne jobben – avslutte arbeidsforholdet til Mjelde og hente inn kapasiteter i trenerteamet, samt rydde opp i spillerstallen?
Hvis ikke, så er det den største naturlighet at dere overlater jobben til andre.
Mons Ivar Mjelde kjenner spillet i korridorene i Idrettsveien 47 bedre enn de aller fleste. Da han overtok hovedtreneransvaret i Brann etter Teitur Thordarsson (etter 2002-sesongen), så var situasjonen temmelig lik den vi ser idag:
– Sportslig krise i Brann. Byens aviser krever handling på lederplass.
– En hovedtrener som får føle evig-overlevende styreleder Magne Revheims vrede.
– En hovedtrener som nekter å resignere, og som presser klubben til å legge frem en fet sluttpakke.
– En hovedtrener som blir fratatt mer og mer av treneransvaret (kalles vingeklipping).
– En hovedtrener som har en assistenttrener som sikler etter jobben hans (Thordarsson vs Mjelde, Mjelde vs Aabrekk).
For de som tror at Mons Ivar Mjelde overlever som hovedtrener i Sportsklubben Brann ut kontraktstiden, så velger jeg å sitere Tom Nordlie (m.fl):
«Tro kan du gjøre i kjerka…»