På Demokratenes nominasjonskongress i 1984, tre måneder før presidentkandidat Walter Mondale og hans visepresidentkandidat Geraldine Ferraro skulle måles og finnes fjærlette av velgerne i 49 av USAs 50 stater, ble New York-guvernøren Mario Cuomo et nasjonalt ikon for sitt parti. Han var bare plassert som keynote speaker, den ærerike, men oftest ineffektive taleposten som skal… Les mer »
Vi høyrer ofte at partia i ei fleirpartiregjering går til val på sine eigne program. Heller ikkje er det uvanleg at det finst motstridande punkt i desse programma, som det i tilfelle må tingast om etter eit val. For det tredje er det også ein vanleg at partia i koalisjonen satsar på å mobilisere eigne… Les mer »
Det er julaften og desemberkalenderen stenger dørene for i år. Som vanlig hadde vi flere ideer på blokka enn det er luker i kalender, så idag bringer vi en samling lese- og lyttestoff som kan supplere mye av det vi har skrevet om de siste ukene. God jul! Raymond Johansen om erfaringene fra og… Les mer »
For en som bare var en halvbevisst nettopp-tenåring når bøker som Fittstim og Råtekst for en stakket stund skapte liv i det norske offentlige debattklimaet på slutten av 1990-tallet, har utviklingen i det feministiske ordskiftet det siste året vært nesten svimlende. Titusener gjenopplivet 8. mars som kampdag for å tvinge regjeringa til retrett i spørsmålet… Les mer »
Det er et republikansk parti med selvtillit som overtar flertallet i begge kamre i Kongressen i januar. Velgernes forhold til Barack Obama har surnet, på tross av at amerikansk økonomi viser tegn til bedring. Ingen har spesielt store forvetninger til at Kongressen skal få utrettet mer ved at flertallet skifter, men det betyr uansett at… Les mer »
Jeg avskyr når politisk engasjerte ungdommer blir avskrevet som «broilere». Det er en måte å diskvalifisere ungdommers særegne erfaringer på som dessuten har en undertone at de bare er engasjerte for å skaffe seg en karriere. Likeledes har jeg problemer med uttrykket «et politisk dyr». Riktignok kan det brukes med mild beundring, gjerne om en… Les mer »
Det nye, bergensbaserte tidsskriftet Røyst springer ut av frustrasjon, slik det meste som er verdt å lytte til gjør. Den kjempestore redaksjonen* skriver seg allerede i sin første lederartikkel inn som «ein liten, dugnadsdriven del av den idémessige atterreisinga på venstresida, der Agenda er siste tilskot i Oslogryta», i tråd med tittelbladets løfte om «politikk og… Les mer »
La oss si det først som sist: Chris Hughes kan ikke vinne. De ganske få menneskene som bryr seg om The New Republic er det hans nye administrerende direktør Guy Vidra (i seg selv en styggedom i disse menneskenes – jeg skjærer dem over én kam fordi jeg er en av dem – ører!) sikkert… Les mer »