Jeg er i Berlin av helt andre grunner enn å nyte det rike kulturlivet i Tysklands hovedstad. Men det er umulig å ikke sneie innom kulturopplevelser i Berlin.
POPKOMM Berlin 2008 er Europas største bransjetreff for populærmusikk. Over 15.000 besøkende bivåner 900 konserter og utstillinger fra mer enn 50 land.
Syv norske artister skal i ilden i Berlin mellom 8-11. oktober og vise seg fram for bransjen. Det er Hilde Louise Asbjørnsen, Anne Marie Almedal, Enslaved, Audrey Horne, Vreid, Stonegard og The New Wine.
I går reiste jeg til ytterkanten av Berlin sammen med noen kolleger, og fant frem til konsertscenen til klubben K17. En klubb som har lokalisert seg uendelig langt unna sentrumskjernen, midt i et boligområde i det gamle Øst-Berlin.
Anledningen var en rekke konserter med norske band, en konsert arrangert av plateselskapet til Audrey Horne og Enslaved med flere.
Målet var å få høre Audrey Horne live in Berlin, men den gang ei. Vår taxisjåfør som var en hyggelig gammel dame med tyrkisk bakgrunn, var ekstrem nærsynt og kunne knapt se hvor hun kjørte – og definitivt ikke kartet som jeg trøkket opp i trynet på henne.
Redningen ble en GPS. Dette lille tekniske vidunderet av en digital kartbok, som hun nok hviler hele sin karriere som taxisjåfør på. Etter mye feilkjøring rett frem og rett tilbake langs Karl Marx Strase, fant vi endelig sidegaten som ledet oss til K17.
Taxidamen ble rik på Euro, da vi i vår entusiasme over å endelig skulle få nyte musikk og Berliner Pilsner – utbrøt ”keep the change”. Det ble en dyr affære.
Oppturen kom uansett kjapt. Pils fra tapp til 25 kroner er så en hyggelig pris at vi bestilte likegodt med oss alt hva vi kunne bære før vi entret konsertlokalet.
For å si det pent, det var dessverre ikke lett hardrock-gutta fra Audrey Horne som var på scenen. Det var tunge, tunge black metal heavy-gutta fra Enslaved. Scheize.
Headbangingen var over alt, og det var ikke en enkel jobb å styre pilsen inn i lokalet når minst 100 (av de omtrent 600 publikummerne) var hardcore tyske metall-elskende gutter som trengte hver eneste kvadratmeter som var ledig til å slenge på luggen.
Mellom plugger, lugger og skinnvester fant vi til slutt litt rom for å stå å nyte anledningen, mens vi rocket lett på foten.
Det tok omtrent to minutter før min kollega og navnebror utbrøt: ”NÅ husker jeg hvorfor jeg gikk ganske kjapt fra forrige konsert med Enslaved som jeg trillet innom.”
Det var nok ikke bare oss lett karrikerte metall-supportere som ganske kjapt gikk ut igjen til tappen utenfor konsertlokalet. Det nærmest ramlet ut med sjokkerte tyskere som følte for å verne om sine såre trommehinner, mens de utbrøt ”Crazy Wikings, mein got”! Det viste seg at dette var bransjefolk som trengte å lette på trykket, før de igjen fikk mot nok til å gi Enslaved en ny sjanse.
I vår lille pause fikk vi en god prat med vokalisten i Audrey Horne. Hyggelig kar, som selv mente at bandet nok hadde fått vist sitt potensiale for bransjefolkene. Og i vår lille diskusjon så ble konklusjonen at POPKOMM Berlin er en unik anledning til å få vist seg frem for det tyske markedet, som i musikksammenheng er Europas største – men kanskje vanskeligste marked å komme seg inn på som artist.
Vi ga Enslaved en ny sjanse, og det var en artig opplevelse å se to samkjørte gitarister og en bassist som trøkket til, og som ga publikum valuta for pengene i form av et fantastisk sceneshow. Vi fikk aldri med oss hvilket språk gutta brølte på, eller om tekstene omhandlet traurige kjærlighetshistorier eller en dyrkelse av djevelen. Men vi kunne konstatere at det som minnet om refreng hadde sine melodiøse preg.
Det var en fantastisk opplevelse å få sneie innom POPKOMM Berlin, og ikke minst ta turen utenom de standard turiststiene som Berlin byr på.
Vi var så fornøyde med vår tur til gamle Øst-Berlin, at glemt var vår overbetalte, nærsynte taxidame.
Hvordan vi kom oss hjem fra denne lange kvelden, vet bare djevelen selv. Men det vi husker særdeles godt er at vi var de aller siste som sa farvel til tappen med Berliner Pilsner. Og dagen derpå, så var det selvsagt headbangingen som fikk skylden for hodepinen.
Sjekk ut POPKOMM Berlin 2008 på hjemmesiden.