Skrivekollektivet.com ble lansert i mars 2005. Siden den gang har kollektivets skribenter levert over 200 artikler som har blitt lest av over 32.000 besøkende av nettstedet.
Det hele begynte med en knotete nettside som fremdeles eksisterer. Det var tre faste skribenter og en gjesteskribent som fikk utløp for skrivekløe og som spredte sine meninger til verden. Artikler ble skrevet, sendt til undertegnede som fikk de publisert. Det var ingen faste kategorier, men et eget filmforum fant sin oppstandelse.
Politikk, samfunnsdebatt, musikk og film har vært en (u)besvisst rød tråd i hele Skrivekollektivets eksistens.
I januar 2007 tok vi tak for å stable kollektivet på beina igjen, etter en liten down-periode.
Det første som ble tatt tak i var stilen. Vekk fra tungvint html-koding og over til bloggformatets enkle tastetrykk. Dog vi har aldri ment at det vi driver med er blogging. Tvert i mot. Vi kaller det artikler.
Det er nå seks skribenter som leverer artikler jevnt og trutt. Noen på faste dager, andre helt tilfeldig etter innfallsmetoden. Talenter blir skribenter hos Skrivekollektivet etter nøye vurdering og mye mumling mellom old-timerne og de lure røverne som henger med siden 2005.
Vi har samlet oss en bra gjeng med lesere. De siste månedene har vi hatt omkring 2000 lesere i måneden.
– Ikke verst for et nettsted som aldri har løftet en finger for å markedsføre sin fortreffelighet.
Vi takker for alle de andre nettstedene som har plukket oss opp, spredd våre lenker til flere lesere. Og det er med begeistring vi registrerer at større aktører som plukker ut det beste av det beste av artikler på nettet, både titt og ofte henter inn våre artikler til publisering.
Bakgrunnstallene for Skrivekollektivet viser at vi har en majoritet av norske lesere. Men titt og ofte gjestes nettsidene av internasjonale venner.
I forbindelse med nominasjonsrundene til Demokratene i USA, så var Skrivekollektivet ofte først ut på nettet (i Norge) med kommentarer og resultater. Det ga oss mange nye lesere – det var et skikkelig løft for skribentene.
Etterhvert som vi utviklet oss som bokmålsskribenter mente enkelte at det var på tide å slippe nynorsken til (sidemål). Og når det gikk opp for oss at det var interesse for at flere skulle kunne lese våre artikler, så svingte vi pennen og slapp til engelsk som skriftspråk.
Jeg tar ofte en titt og blar i arkivet til Skrivekollektivet. Der finner jeg alltid noe som trekker på smilebåndet eller får meg til å mimre. Artikler som er krydret med «Faen i helvetes jævla lighter, ass: Kjekk norsk ungdom på kino» – når S.O.Lien skal beskrive norsk filmbransjes svakheter. Eller J.Liens modige overskrift «Redd eggene» i en artikkel om endringer i bioteknologiloven.
Vi har skildret de små og store historiene som feks om den eldre gråtkvalte kvinnen som havnet i intim klemme i kontrollen på en flyplass. Hun utbrøt «Jeg er jo ingen terrorist» – til sitt forsvar.
Det kommer ofte dyp selvransakelse som J.Lien i sin artikkel «Ikke skyt, jeg er bare selektiv». Samme kar har også en fenomenal artikkel om Heath Ledger. Intet annet nettsted klarte å få frem essensen og omfanget av hans talent så godt.
Av og til dukker det opp kommentarer til sakene vi omtaler, som en Jeanette som ble så inspirert av S.O.Liens artikkel «Det endelige farvel til Ungeren» – at hun valgte å legge inn et helt leserbrev i kommentarfeltet: «Protest i solidaritet».
Undertegnede har blitt revet med og utnevnt Kadra til en heltinne. Og tidlig i 2007 konstaterte både M.Olaussen og jeg at Brann ville vinne serien. (…) Sportsklubben har vært en gjenganger for et par av skribentene. Og vi forteller gjerne gamle skrønehistorier om igjen.
Så har vi en skribent i kollektivet som kunne vært rekruttert pga sine tyske røtter. J.Müller ble hentet inn fordi han skrev om det ingen av oss andre hadde peil på. Dermed så Skrivekollektivets første artikkel om jagerfly lyset. J.Müller omtales forøvrig i en artikkel som tar for seg Branns begrederlige 2002-sesong hvor Sportsklubben vinner kvalikk mot Sandefjord og unngår nedrykk:
– «Vi står rystet tilbake. Folk griner. Folk er hese. Vi har stått i minusgrader, bare i Branndrakt, stilongs og bukse. Hendene er iskalde etter å ha formet titalls med snøballer. Han latterlige høye østlendingen går rundt og rister på oss. Løfter opp. Rister. Sesongen er over. Brann lever videre i øverste. Buljongen på skjerfet har frosset drakt og skjerf sammen. Bodsennepen på drakten fremstår som et stivt utsnitt av Buskerud fylke…»
Skrivekollektivet er til for ekte skriveglede. Derfor ble den unge T.Eikeland rekruttert. Hans fantastiske artikkel og hyllest til sommeren og EM i fotball i «Ein brennheit odør av kaprifol» sørget for tidenes googling på kollektivets nettsider.
Bakgrunnstallene viser at uendelig mange mennesker satt på nettet i juni ’08 og søkte etter «Jeg tror jeg tror på sommeren». Majoriteten ramlet innom våre nettsider!
Det er nok mange grunner til at folk besøker Skrivekollektivet. Enten så er det fordi vi av og til er først ute med å kommentere bevegelser i verden innen kategoriene vi ytrer våre meninger. Det kan være lesere som har lagt et besøk innom våre nettsider som en fast rutine. Og det er gjerne rene streif som gjør at folk ”stikker innom”
Uansett så er håpet at leserne har glede av artiklene til Skrivekollektivets. Og kanskje at skribentene kan irritere og engasjere!
– Skrivekollektivet er skriverier etter skrivekløe. Basert på en enorm skriveglede!