Kjersti Toppe. Senterpartiets førstekandidat i Hordaland. Seksbarnsmor og vinner av mediebildet i Hordaland i valgkampen. Unikt?
Vi er midt inne i valgkampens siste to uker. Kampen om å komme på trykk i lokalavisene, bli hørt på radio og få vist ansiktet sitt noen få sekunder på tv er intens. Jeg hører mange stortingskandidater som forteller at de sliter med å nå frem i media.
Media kjører sitt eget løp. Umulig å selge inn saker. For mange møter og debatter å stille opp i. Akutt roseallergi. Svineinfluensa. Årsakene er så mange…
Så hvordan klarer bystyrepolitiker, kone og seksbarnsmor, kandidat for Senterpartiet Kjersti Toppe å nå frem i media med et så ufattelig omfang – målt i partiets oppslutning?
Toppe blir interessant for media blant annet fordi hun kjemper om det siste mandatet i Hordaland. Er Senterpartiet heldig, så vinner de dette mandatet – muligens på utjevning. Dette mandatet kan også sikre en rødgrønn regjering til å tippe over det magiske tallet ”86” som gir flertall i stortinget og sikrer fire nye år.
– Men for all del, det er mange andre som også kjemper om dette mandatet (og det er close race) som for eksempel Torstein Dahle (R), Henning Warloe (H), Filip Rygg (KrF), Torkil Åmland (FrP) og Magne Rommetveit (Ap). Alle menn. I kampen mot kvinnen Kjersti Toppe.
Journalister blir imponert over politikere som utrettelig står på fra morgen til kveld, og kjemper i år etter år for å komme på trykk. Jeg har observert Toppe i de siste seks årene som bystyrepolitiker. Spesielt utviklingen fra å ikke nå frem i media i det hele tatt – til dagens flom av oppmerksomhet fra media.
– Aftenposten har en svært romslig og god artikkel om Toppe. ”Seks barn, to foreldre – èn stortingsplass”.
Den byr på Kjersti Toppe, Kandidaten med stor ”K”. Om legen som skiftet beite fra legevakten til politikken. Om mannen. Alle barna. Det høye tempoet, oppturer og nedturer. Saken er godt bygget opp med både lyd- og bildereportasje.
Et drømmeoppslag for en stortingskandidat på kampplass. Mange politikere ville takket for oppslaget, og slått seg til ro med at dette oppslaget sikrer kandidaturet. Men det som sjokkerer meg, er at en slik mentalitet ikke er å spore hos Senterpartiets ensomme svale i denne valgkampen. Bare hør her:
– Kjersti Toppe har samtidig som oppslaget i Aftenposten også to sider i Bergens Tidende, og kroner saken i regionalavisen med et leserbrev i samme avis – samme dag. Toppe har også en helside i BA. Hun følger opp med oppslag i Nrk Hordaland. Radio, nett og tv. Om ikke det er nok så er hun på trykk i Vårt Land, Nordhordlandsposten, Vestnytt, Strilen og en haug med andre lokalaviser. Og ikke minst: forsiden i Hardanger Folkeblad. Alt i løpet av to dager. Knockout!
– Dette er så mye, at det er mer enn hva den gjennomsnittlige statsråd eller mektige partileder klarer å få til – uten å ha en skandale på lur på hytten eller ved bryggen.
Så hva er resepten? – Pågangsmot! Tydelige politiske budskap å komme med, interessante saker å by på. Hun er en underdog. Media har respekt for politikeren Toppe – og begeistret over privatpersonen Toppe. Hardt arbeid, tunge tak. Planlegging. Utspillsplan. Struktur.
Kjersti Toppe byr på tradisjonell husmannskost. Når andre politikere prøver å fritte velgerne med twitter og andre eksotiske snurrepiperier. Traust, seig Senterpartipolitikk. Usexy. Men hardcore. Og nevnte jeg hardt arbeid?
Fortsetter Senterpartiet og Kjersti Toppe på denne måten resten av valgkampen, så er mulighetene for et direktemandat til stede. Da har Venstre et alvorlig problem. For da er Lars Sponheim ute av stortinget.
Ps! Valgforsker Frank Aarebrot mener Venstre og Lars Sponheim spiller farlig høyt med sitt utspill om kommunesammenslåinger – med tvang.
– En lissepasning til Senterpartiet…
I skrivende stund er det 12 dager, 9 timer og 30 minutter til valglokalene stenger. Og sjelden har innspurten vært mer spennende, lokalt og nasjonalt!