Du kjenner på det, ikke sant? Den knugende følelsen av skamrødme og usikkerhet? Den som oppstår hver eneste gang dine venner rundt vannkjøleren på jobben eller mellom vannmelonene på stranden spør akkurat deg om hva du synes om folketingsåret som har gått?
Nei vel. Her får du uansett en kjapp alfabetisk gjennomgang av viktige og uviktige hendelser fra dansk politikk i det siste året, slik at du nonchalant kan imponere arbeidskameratene rundt lønsjbordet når fellesferie forbi. Lykke til!
A – Avvisning: Populær aktivitet hos statsminister Anders Fogh Rasmussen (Venstre) i de siste tre månedene før han ble generalsekretær i NATO. I hvert forbannede pressemøte avviste statsministeren at han var kandidat – helt til han forsvant, da. I seg selv ikke noe nytt, rett nok; Samme mann er kjent for å ha avvist EkstraBladets Bo Elkjærs intervjuforespørsler om Irak-krigens grunnlag i 671 dager i strekk.
B – Bjerregaard: Fornavn Ritt. Legendarisk toppfigur i Socialdemokraterne som ble valgt til Folketinget i 1971 (!), og som nå takker av i politikk etter fire år som elsket og utskjelt overborgmester i København, en by hun ellers aldri hadde bodd i før. Hun feirer, som vanlig, begivenheten med å skyte på partitoppen (se også C – Comeback).
C – Comeback: I kjølvannet av Bjerregaards uventede nei takk til å gjenoppstille som toppkandidat i København, måtte S-ledelsen på jakt etter et nytt utrangert navn med star quality nok til å sikre S valgseier i et bymiljø hvor Socialistisk Folkeparti på tidspunktet står bedre i meningsmålingene enn S gjør. Da ringte partileder Helle Thorning Scmidt til Frank Jensen, den glemte kronprisen hun banket i formannsvalget i 2005. Det blir hans jobb å sørge for at den over hundre år lange tradisjonen for S-borgmester i hovedstaden ikke brytes i november.
D – Den Lille Havfrue: Anerkjent, liten havfrue. Nå på reise i Kina, som en del av kulturelt utvekslingsprosjekt. Dansk Folkepartis kulturpolitikere (sic) gikk helt i frø, og varslet slutten på Danmark som fri og demokratisk nasjon. Som vanlig.
E – Ensretting: Mangeårig politisk tradisjon i Fogh og Løkkes Danmark, gjerne eksemplifisert ved at det skeive og herlige frisamfunnet på Christiania endelig har tapt rettsaken mot staten. Hva betyr det? Det betyr at christanittene må venne seg til en hverdag hvor eventuelle nybyggere i fristaden må kjøpe leiligheter til markedspris. Ellers er ingenting forandret, smiler den konservative Helge Adam Møller, og forsøker halvhjertet å skjule ljugekorset bak ryggen.
F – Folkekjær. Begrep klebet så tett til SFs leder Villy Søvndal at man skulle tro det var hans mellomnavn. Socialistisk Folkeparti gjorde et fint valg til et ellers mørkeblått Europaparlament, og samarbeidet mellom Villy og Helle er nå så godt at selv den borgerlig-sinnede ledelsen i Det Radikale Venstre har akseptert at SF må i regjering etter neste valg. Det hjelper selvsagt også at Villy har ryddet plass til å bli for EU, går med i forsvarsforlik, vil ha strengere straffer for kriminelle, ikke lenger er mot Afghanistan-krigen, skjeller ut på innvandrere og aksepterer 24-årsregelen.
G – Gatekamper. Kjær, fransk tradisjon for å ta uenighetene til gateplanet. Det siste året mest brutalt utøvd i den hardt prøvede bydelen Nørrebro, hvor MC-gjenger og innvandrere i ukevis herjet med våpen i hånd i knallharde oppgjør, eller i politiets fremferd på Christiania. Mer tradisjonelt i høstens langvarige streik i sykehussektoren, og mest gemyttlig da København igjen var verdt for verdensmesterskapet i fotball for hjemløse (se også: H – Hyskenstræde).
H – Hyskenstræde: Autonome venstregrupper, sist sett i oppgjøret om Ungdomshuset på Jagtvej 69 i 2007, kom tilbake på arenaen da gatefesten på Hyskenstræde endte i ruteknusing og det demonstrantene kalte ”omforming av byrommene”. Ble et mediemessig gjennombrudd for den fryktelig flinke nettsiden modkraft.dk, som eksklusivt brakte en rekke artikler fra bøller & bråkmakere.
I – Ingenting: Det som er igjen av det gamle folketingsparti Kristendemokratene. Partiets moderate leder Bodil Kornbæk tapte ledervalget fordi hun åpnet for at partiet skulle legge abortmotstanden tilbake i skapet, forlot KD og ble medlem i Socialdemokraterne. Tilbake står en liten sekt med hovedsaker som kulturkamp mot toppløsbading på offentlig sted (se også: L – Liberal Alliance).
J – Ja: Det ikke uventede resultatet av folkeavstemningen om ny tronfølgerlov i Danmark, som åpner for at også pikebarn kan stå i arverekken til tronen. Stilltiende støttet av alle utenom de Radikale, som fant det å være en strålende velgermagnet å trekke sin prinsippielle motstand mot monarkiet frem som løsning på partiets tillits- og velgerkrise.
K – Konservative: Regjeringens lillebror slet lenge i meningsmålingene, men fikk et lyspunkt da justisminister Lene Espersen tok over formannsvervet fra den anonyme Bendt Bendtsen. Stiger nå jevnt, og har i miljøminister Connie Hedegaard en profilert figur som vil bli en internasjonal storspiller opp mot og under klimatoppmøtet i hovedstaden i desember.
L – Liberal Alliance: : Hvori opptatt Ny Alliance, nyskapningen Naser Khader, Gitte Seeberg og Anders Samuelsen lanserte til store fanfarer før valget i 2007. To år senere heter partiet altså ikke det samme mer, Khader har blitt medlem hos K, Seeberg er ute av politikk, folketingsmedlem Jørgen Poulsen er hos R og sistekvinne Malou Aamund har meldt overgang til Venstre. I tillegg må de drasse på sutrekluten Simon Emil Ammitzbøll, som i likhet med Khader og Samuelsen en gang huserte hos de Radikale. Hans kortlivede prosjekt Borgerligt Centrum er nå innlemmet i Anders Samuelsen papirtiger, og venter tålmodig på få muligheten til å tape neste valg.
M – Morten Messerschmidt: Nokså ung Dansk Folkeparti-politiker med ålreit sangstemme, som fikk sin politiske rehabilitering med et fantastisk godt personlig valg til Europaparlamentet, der han håper å få dele gruppe med alskens nasjonalister. Sikkert også blid for at han har rettens kjennelse på at han ikke brukte sin førnevnte ålreite sangstemme på å synge nazi-viser i Tivoli for et par år siden.
N – Nye koster: Ritt Bjerregaards avskjed er nevnt, og mye tyder på at tidligere S-leder Svend Auken også må ta farvel med Folketinget etter denne perioden, grunnet en fremskreden kreftsykdom. I så fall får han følge av den gamle radikale kjempen Niels Helveg Pedersen, som i likhet med sin sønn Morten takker av i parlamentet. Dynastiene er likevel ikke helt brutt; Venstres tidligere statsministerkandidat Uffe Elleman Jensen kan beroliget se på at hans datter Karen har blitt forfremmet til Dronningens bord som ny minister i Løkkes regjering.
O – Overvåkning: Like før sommerpausen la den danske utgaven av Lund-kommisjonen frem sin 17 bind store rapport om overvåkning av særlige venstreradikale krefter I etterkrigstiden. Det tok ca ti år lenger tid en planen var, men innholdet skuffet ikke. Særlig mye harme vakte det da det kom frem at gammel-gestapister fikk fortsette jobben sin med å overvåke kommunister ikledd nye, statlige klær etter krigen, som Information har skrevet om.
P – Public Service: Hedersbegrep brukt om statskanalen Danmarks Radios publisistiske tradisjon. Inderlig diskreditert etter forsommerens krangler om selvsensur i kringkastingen, etter at DR igjen la seg på rygg for Dansk Folkepartis anklager om at DR sprer løgner om Pia Kjærsgaard, selv om det beviselig var voksne, edru gjester i et program som bommertpå målet, ikke DRs journalister. Resultatet ble offentlige unnskyldninger og redigering fra DRs side, med påfølgende rasende interndebatt blant journalistene.
Q – Qureshi, Kamal: Danmarks eneste politiker med etternavn på den sjeldne bokstaven Q. de siste årene også kjent for en kjedelig sak hvor han ble beskyldt for bedrageri, og senere for fusk på sin legeeksamen. Tilbake i varmen som kultur- og kirkeordfører for Socialistisk Folkeparti.
R – Rønn: Kontant folkespråklig samlebetegnelse på navnet til intergrasjonsminister Birthe Rønn Hornbech. Trøbler videre med etterdønningene av EUs Metock-dom, som erklærer den elskede 24-årsregelen å være i strid med EUs forflytningsfriheter, og sliter med en sak om avviste irakiske flyktninger. Fikk et velfortjent klapp på skulderen av gamlestatsminister Anders Fogh, som forklarte hennes uvilje til å snakke med pressen med at hun tilhører ”en annen tid”.
S – Snuoperasjon: Populær aktivitet på det seneste utøvd med kirurgisk presisjon av den unge politikeren Pernille Rosenkrantz-Theil. Hun var tidligere folketingsmedlem for Enhedslisten, før hun meldte overgang til Socialdemokraterne. Var mot å stille opp til Folketinget for sitt nye parti helt til hun ble for.
T – Terrorisme: Kunstnerkollektivet Fighters+Lovers ble dømt for terrorvirksomhet da deres t-skjortesalg til inntekt for blant annet FARC-geriljaen i Colombia var oppe i retten i vinter.
U – Underslag: Økonomisk trikseri som aldri slutter å friste danske ministre. Rammet tidligere visestatsminister Bendt Bendtsen like før han tok veien til pensjonisttilværelsen i Europaparlamentet, når sponsede golf- og taxiturer sprakk like før valget. Tør være kjent også for den nye sjefen Lars Løkke Rasmussen, som har måttet svare gjentatte ganger på hvorfor det var greit at skattebetalerne betalte sigarettene hans mens han var borgermester i Frederiksberg.
V – Vrissen: Dansk uttrykk som minner om det norske ”bisk”, som således passer godt på Venstrepolitikeren Karen Jespersen. Karen, tidligere venstresosialist, SFer og sosialdemokratisk minister, ble innenriksminister under Fogh, men trakk seg ut tre dager før Løkke gikk på. Skal nå kjempe mot islam og silkehansker i Folketinget, sekundært av sin like sure ektemann, journalist og tidligere venstresosialist, SFer og sosialdemokrat Ralf Pittelkow.
W – W: Det berømte initialet folkemunnen kjente USAs forrige president Bush som. Siden han ikke sitter i Det Hvite Hus lenger får han dessverre ikke sjanse til å videreutvikle det Anders Fogh kalte for en ”forfriskende demokratidagsorden” sammen med Lars Løkke.
X – X-Factor: Sykelig populært talentshow, sågar mer av en folkepsykose enn den danske utgaven av Skal vi danse, der ekstatsministerfrue Anne Mette Rasmussen gjorde sitt beste altfor lenge.
Y – Yndigt land, Et: Ofte sitert linje fra nasjonalsangen. Systematisk undergravet av blant annet Søren Krarup, konservativ debattant og innvandringsmotstander gjennom de siste hundre årene, som sier farvel til Folketinget for å forberede seg på muslimsk invasjon og generell normoppløsning. Som vanlig.
Z – Zentropa: Anerkjent filmselskap med Lars von Trier i stallen. Drives til daglig av filmprodusenten Peter Aalbæk Jensen, en av arkitektene bak Ritt Bjerregaards sosialdemokratiske kursopplegg Rød Skole, som med sin venstrevridde agenda og sjenerende vilje til å sette problemer til debatt undergraver Helles plan om å viske ut Socialdemokraternes sjel og historie.
Æ – Ære: Egenskap daværende jsutisminister og nåværende visestatsminister Lene Espersen har lite av etter den store politireformen som fikk sin ineffektivitet flombelyst under gateoppgjørene på Nørrebro i vinter.
Ø – Ø: Listebokstaven du skal lete etter hvis du vil stemme på det sosialistiske Enhedslisten. Det finnes det flere grunner for enn før, skulle man tro enn så lenge a) SF har gitt dem godt med spillerom på venstrefløyen og b) partiet begynner å ligne på noen ordentlig noe i forbindelse med at man i unge Johanne Schmidt Nielsen har fått en de facto leder og parlamentarisk talskvinne, for første gang.
Å – Åndssnobberi: Vanlig anklage rettet mot venstrefløyens politikere og velgere i møtet med folkeligheten, som vanlig representert ved Dansk Folkeparti. Behandlet utførlig av Informations redaktør Rune Lykkeberg i hans innflytelsesrike bok Kampen om sanhederne , årets svar på FrP-koden i Danmark.