I slike tider, da Partisekretæren – med stor P – i Arbeiderpartiet så ut til å evig være trofaste Martin Kolberg, så smeller fylkespartiet i Buskerud til med å innstille Kolberg som førstekandidat til stortingslisten.
Martin Kolberg har lojalt og trofast tjent partiet i en årrekke. I over 24 år har han jobbet heltid med politikk.
Det er Thorbjørn Jagland sine ambisjoner i Europa som gir rom for litt Kolberg-magi. Tidligere har sistnevnte vært vararepresentant for Jagland da han blant annet var utenriksminister.
Kolberg har uttalt til media at det blir en ny rolle, det å være stortingsrepresentant. Noe som egentlig bare er tull. Martin Kolberg er som støpt inn i rollen for enhver rolle i poltikken, blant annet å være representant i stortinget. Men denne gang ikke som en backup, men som selve førstekandidaten.
Det har vært en godt bevart hemmelighet, at Partisekretæren har gått med en drøm om å igjen innta stortingets talerstol.
Og skal man ta den legendariske opptredenen Dagsavisens Arne Strand og Martin Kolberg sammen hadde i Nytt på Nytt for et par sesonger siden, så har selv ikke den indre kjerne av Kolbergs venner i media hatt en anelse om bevegelsene til partisekretæren.
Fordi, en nominasjon som førstekandiat for fylkespartiet Buskerud, skjer ikke uten bevegelser og samtaler i partiet. Men, de som har «visst», har holdt godt tett om saken. Selv ikke VG (!) har i forkant vært på sporet av Martin Kolbergs avgang som Partisekretær.
(Noen vil påstå at dette er fordi VG (!) har gode kilder i Ap’s stortingsgruppe, og ikke i høyborgen på Youngstorget.)
Kolberg uttaler at han, på bakgrunn av at Thorbjørn Jagland takker for seg som stortingsrepresentant, har meddelt at han stiller seg til disposisjon som kandidat for fylkespartiet.
Ukledelig beskjedenhet: En Partisekretær stiller seg ikke bare til disposisjon for et fylkesparti, uten at dette har vært grundig diskutert. Først og fremst blant Arbeiderpartiets indre kjerne i Regjeringen, dernest med nominasjonskomiteen i Buskerud. Hvem som tok initiativet, er for meg uvisst – men noen har visst – at Kolberg hadde ambisjoner om å tre inn igjen i de folkevalgtes rekker.
Martin Kolberg er hatet av sine fiender, og elsket av sine venner (kultstatus). Han er et ikon for mang en tillitsvalgt i bevegelsen.
Ingen er uerstattelig. Men Partisekretæren ala Kolberg blir vanskelig å erstatte.
Her er mine tips til hvem som er partisekretær etter stortingsvalget i 2009:
– Marianne Aasen gis tillit og løftes frem til Partisekretærjobben. Den lojale arbeideren og statsviteren i Jens Stoltenbergs indre krets.
– Bjarne Håkon Hansen gjør et ”comeback” og tar styringen i partiet.
– Helge Pedersen pensles vekk fra statsrådsoppgaver, og overtar jobben med fornyelsen av partiet.
– Karl Erik Schjøtt Pedersen beveger seg fra statssekretær og stabssjef ved Statsministerens kontor og fortsetter arbeidet med å ha stålkontroll på partiet, budsjetter og folkevalgte.
– Knut Storberget, en oppriktig ekte og populær partimann utpekes.
– Martin Kolberg fortsetter selv i rollen som partisekretær, om enn i en litt krøkket situasjon mellom det å være folkevalgt og tillitsvalgt.
– Sylvia Brustad takker for seg, for godt, som statsråd. Men orker hun mer av Arbeiderpartiet..?
– Eller hva med en trønder: Er det Rita Ottervik eller Trond Giskes tur?