Internasjonalt har det vært krise i den trykte pressen i årevis. Vi har selv omtalt hvordan store, etablerte mediehus har kuttet dypt i ambisjoner og ansatte, hvis de ikke regelrett har gått over ende. I år har den samme krisa rammet Norge med full kraft. Hundrevis av årsverk er blitt eller skal kuttes, spørsmålet om… Les mer »
I Coen-brødrenes nye film møter vi kunstneren som veldig sur mann. Den ambisiøse musikeren Llewyn Davis, protagonisten i Joel og Ethan Coens nyeste dramakomedie, mener selv at han burde bli elsket av folkscenen i New York. Han mangler penger, har ikke noe sted å bo og lever på den tynnslitte godviljen han har igjen hos de få menneskene… Les mer »
I desemberkalenderen vil vi, hver dag fram til julaften, løfte fram mennesker, organisasjoner, fenomener, nettsteder eller popkulturelle nedslag som har engasjert, provosert, beriket eller underholdt oss i 2013. I dag: Musikkåret. Et par år på slutten av 2000-tallet satte et knippe av skribentene hverandre stevne i noe vi kalte Skrivekollektivets Musikk-klubb. Vi hyllet og harselerte,… Les mer »
Det kan virke som en selvmotsigelse å anklage en selvbiografi for å være for selvopptatt, men det er nettopp det sterkeste inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest den episodiske og oppdragende memoarboka til Backstreet Boys-medlemmet Nick Carter. Det har ikke minst med bokas mildt sagt aparte ambisjonsnivå å gjøre. Facing the Music and… Les mer »
Det er så lenge sidan eg skreiv filmmeldingar på jamleg basis at eg er vorte direkte uvand med å gjere det, så før eg sette meg ned for å skrive denne meldinga gjekk eg til det for meg uvanlege steget å notere ned kva eg ville seie. På lappen stod det: Hugs å ikkje ta i… Les mer »
Perhaps symptomatically, the most interesting aspect of American independent cinema’s foremost enfant terrible Larry Clark’s latest film, Marfa Girl, has to do with its method of distribution. Clark, a consistently provocative chronicler of outlaw teenagers steeped in sex, drugs, violence and a restless rebellion in films such as Kids (1995), Bully (2001) and Ken Park (2003) has had trouble getting distribution deals for his… Les mer »
Vi skal oppsummere filmåret, som vi blir omtrent halvferdig med hvert år, innen vi sakte kveles av løse tråder. Vi kommer snart til avdukingen av min liste over favorittfilmer, men først to observasjoner. For det første: Jeg er glad jeg ikke er filmanmelder. Det er ikke fordi jeg da må tvinge meg til å se alt det… Les mer »
Hvor særpregede er egentlig The Killers? Det er kanskje et kjedelig spørsmål, enn så lenge deres selvsikre luksusrock fungerer så fint som den stadig gjør på bandets fjerde studioalbum, Battle Born. Vel, deres fremste kjennetegn og tydeligste signatur er og blir frontfigur og vokalist Brandon Flowers. Band av Killers’ støpning, som i hele sin holdning, og… Les mer »