I en interessant kommentarartikkel for Morgenbladet for noen uker siden, tok SVs nestleder Audun Lysbakken til orde for at årets førtiårsjubileum for sekstiåtteropprøret burde markere et farvel til den nostalgien som har herjet. Livsstilspluralismen og den seksuelle frigjøringen vant riktignok, men ellers er det tross alt vanskelig å se hva opprøret egentlig oppnådde. Innen finanskrisa… Les mer »
Etter å ha sittet taus gjennom hele Oliver Stones W. – et biografisk drama om USAs avtroppende president -, fikk jeg til slutt lyst til å rope ut at den gamle lystprovokatøren skulle la den stakkars Freud i fred. Så lenge filmen konsentrerer seg om å stille skarpt på skillelinjene mellom politisk substans og politisk… Les mer »
Helt siden jeg for første gang virkelig underla meg den magien som er Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF), har mitt forhold til festivalen vært reguleres av noen klare prioriteringer. For det første skal jeg ideelt sett vite så lite som mulig om festivalfilmene før jeg ser dem. Dette går tilbake til den gang jeg ved en… Les mer »
Folk som har lest mer enn litt på Skrivekollektivet opp gjennom tiden (og leserne blir stadig flere, ifølge redaktøren) har trolig fått med seg at undertegnede ligger litt under for triks og sprell fra den mektigste underholdningsdampveivalsen i verden, Walt Disney. Det er noe appellerende og samtidig frastøtende med selskapet, som fortsatt har et like… Les mer »
Rolling Stone var sannsynligvis det første magasinet der en sårbar Brian Wilson kunne forsøke å bomme dop av intervjueren. Cameron Crowes musikkfilm Almost Famous handler om en 15-årings reise på turne med det middelmådige, fiktive rockebandet Stillwater i begynnelsen av 70-årene. Guttungen (eminent spilt av Patrick Fugit) kalles internt i bandet for The Enemy, Fienden,… Les mer »
Jeg kan ikke finne Slates anmeldelse av den irske kvasimusikalen Once, som går på kino nå og overveiende ble møtt med positiv omtale på sin begrensede USA-visitt ifjor, men det står uansett klart for meg at hovedanmelder Dana Stevens burde elske den, mye av samme grunner som jeg gjør det. Ikke bare er det en… Les mer »
Det er noe helt spesielt med å høre et fantastisk popalbum for første gang. Akkurat som de beste filmene og bøkene klarer å rive deg med fra første ord eller bilde, føler du god popmusikk både fysisk og mentalt. Du vet det umiddelbart, og slås av en plutselig, nesten desorientert lykke, som samtidig både skjerper… Les mer »
I all hovedsak er kinosommeren en tid for det danskene så treffende kaller skraldende tomtønder, de store, bråkete blockbusterne, som under all staffasjen som regel viser seg å være hule og manipulerende. Slikt har det helt sikkert vært denne sommeren også, men jeg har generelt brukt tiden på andre typer film. Denne helga kommer imidlertid… Les mer »