I Bergen 2011 er det igjen duket for lokalvalg. Byen har da vært styrt av de borgerlige partiene siden valget i 2003. Sentrumspartiet KrF har hatt en nøkkelrolle.
Meningsmålingene siden forrige lokalvalg i 2007 tyder alle i retning av borgerlig dominans også den neste bystyreperioden. I en artikkelserie som jeg kaller «Udsigter fra Ulriken» spiller jeg opp til debatt. Først ut, en titt på KrF i Bergen.
Valget i 2003: Monica Mæland overtok som byrådsleder etter at Anne-Grete Strøm-Erichsen og Arbeiderpartiet gikk på et tøft valgnederlag. Mæland dannet et byråd hvor Høyre, KrF og Venstre samarbeidet. Gjennom bystyreperioden var FrP budsjettsamarbeidspartner, foruten budsjettåret 2006 da Arbeiderpartiet var med å sikre flertall for budsjettet fordi FrP gikk gjennom en kort periode med trassalder.
Valget 2007: Blir en ny seier for den borgerlige siden. Mæland II etableres, denne gang med partiene Høyre, FrP og KrF. Venstre lempes ut av byrådet og lander i opposisjon.
Flertallet i Bergen har gått gjennom sentrum i politikken i flere tiår. KrF har vært ved makten sammenhengende siden 1972. Den gang var det tidligere ordfører Arne Næss som fikk KrF til å søke mot makten, og partiet har gjort dette gjennom forskjellige konstellasjoner siden.
Det kan virke temmelig fastlåst, å tro at man skal klare å lirke KrF ut av dagens byråd. Det går som det suser for Mæland II. Spesielt Høyre og FrP gjør det godt på målingene for Bergen. KrF presterer verken godt eller dårlig statistisk sett. Men holder jevnt over en svakere oppslutning enn hva partiet ønsker.
Karismatiske KrF-tilhengere på den ytterste høyrefløy er vi kjent med. Blant annet Finn Jarle Sæle og Bjarte Ystebø. Sistnevnte hadde nylig en interessant kommentar på Idag.no ”KrF til høyre eller venstre?”. Der oppsummerer Ystebø debatten om KrF skal søke til venstre eller høyre i politikken for å sikre økt oppslutning for de kristne hjertesakene. Konklusjonen er at KrF har mer til felles med Arbeiderpartiet, men at partiets fiendtlighet mot de kristne hjertesakene gjør at KrF må søke mot FrP.
Bjarte Ystebø er en sentral mann i KrF, blant annet som medlem i partiets nominasjonskomite.
Den holdning som han uttrykker i sin kommentar, er nok kjernen i hva som er KrFs største problem: Partiet har lojalt vært en del av Monica Mælands byråd I og II, men har ikke hentet noen slags form for gevinst for sin lojalitet. Mens Høyre tidvis seiler mot 40-tallet på meningsmålingene og innkasserer seirer, så står KrF bom fast. Samtidig som KrF ikke når frem med sine lokale hjertesaker.
KrF er kommet i en situasjon hvor man har startet en merkelig selvutryddelse av eget parti i bytte mot posisjoner for de få representantene sine. Det holder ikke i lengden, og det er en rekke lokale tillitsvalgte blitt oppmerksom på. Derfor er det diskusjoner i KrF om hva som er veien videre:
i) Fortsette samarbeidet med høyresiden.
ii) Dra partiet ut av posisjon, bli tydelig i opposisjon for de kristne hjertesaker og verdispørsmål.
iii) Ta steget til venstresiden i håp om å komme i posisjon og i større grad vinne frem med sine saker enn hva partiet gjør i dag.
Nå er det ikke slik at det er en automatikk i at makten lander der KrF-haren hopper. Selv om dette har vært tilfellet siden 1972 i Bergen. Svaret ligger i at KrF har søkt makt og oppført seg som et sentrumsparti verdig, enten det er til venstre eller høyre i by-politikken.
Valget i Bergen 2011 kan, om man legger dagens målinger til grunn – virke opplagt og avgjort. Det er det ikke. Merk mine ord.
Hvorfor? – spør du.
– Svaret får du i del 2: «Aldri undervurder Arbeiderpartiet.» (Kommer!)
Tilbakeping: Udsigter fra Ulriken (Del 3): Aldri undervurder Arbeiderpartiet.
Takk for råd Pål! :)
Bergen KrF har gjennom alle år vært et samarbeidsparti. Vi har samarbeidet med Ap og gjort dårlige valg, vi har samarbeidet med Høyre og gjort dårlige valg. Men vi har også gjort gode valg. KrFs oppslutning har i liten grad vært påvirket av lokale forhold, Bergen KrF har i stor grad fulgt de nasjonale trendene. I 98 hadde vi en meningsmåling på opp mot 20% i Bergen, da lå KrF nasjonalt på sitt høyeste. Etter valget i 97 (kontantstøtte-valget) har KrF både nasjonalt og i Bergen hatt en gradvis nedgang.
Jeg er optimistisk. Ved forrige valg klarte vi i Bergen å få til en liten, men viktig økning. Da samarbeidet vi med Høyre, det gjør vi også nå. Jeg tror ikke det var valg av samarbeidspartnere som gjorde utslaget, jeg er temmelig sikker på at det var politikk. Det handlet om bybane, rus, satsing på de minste og frivilligheten.
Det er politikken som avgjør hva man gjør med det votum velgerne gir deg. Med dagens byråd har KrF fått betydelige gjennomslag. Og det er med politikk KrF ønsker å bli gjenvalgt.
Jeg er av de som gjerne kunne samarbeidet med Ap, men det er politikken som avgjør.
Tilbakeping: Udsigter fra Ulriken (Del 2): Åpent politisk landskap.