Skribenten er åpen for all mulig kritikk etter å ha prioritert en Meryl Streep-film om matlaging foran muligheten for å endelig få et skikkelig begrep om nøyaktig hvor svak Fernando Torres er akkurat nå. Det er tross alt snart over. Jeg skjønner at det er uansvarlig.Til gjengjeld slipper jeg å undervurdere Spania, som godt kan slå fantastiske Tyskland uten den 20-årige drømmeskaperen Thomas Müller, og med favorittstempelet over seg for første gang. Det blir helt fantastisk.
For et mesterskap til slutt har blitt! Dagen etter Argentinas pinefullle exit snakker halvparten om hvor bra Tyskland er. Den andre halvparten mumler om de som ikke har levert; om at Bundesliga-floppen Miro Klose uansett hva som videre skjer kan reise hjem vel vitende om at han har utspilt og utskåret dem alle sammen: Torres (ingen mål), Drogba (ett mål), Ronaldo (ett mål), Kaka (en utvisning, ett mål), Rooney og Ribery (absolutt ingenting), Pirlo (tretti minutter) og selvfølgelig Messi, som altså også ble sendt hjem uten mål. Klose har fire mål, like mange som Spanias Villa, og like mange som skåret i den hjemlige serien totalt denne sesongen. Det viser flyten til laget han spiller på, og det viser bedre enn noe at postulatet om at Podolski og Klose blir som nye hver gang det står mesterskap for døren holder fortsatt. I går tok Jogi Löws unge løver skjeen i egne hender og spilte skjorten av Diego Maradonas Argentina*, og stoppet ikke før Klose, Müller og midtstopper Friedrich (!) hadde laget fire mål for tredje gang i mesterskapet. La det være sagt at ikke alle er imponerte og at det fortsatt er sitt å si om Tysklands evne til å holde fast i initiativet, men la det også bare være: Tyskland cruiser videre med uovertruffen selvtillit og strålende prestasjoner, og er favoritter til å vinne hele greien.
Det var jo egentlig Brasil som skulle være det, men etter èn time med fantasifotball og tidlig ledelse mot Nederland fredag, stoppet flyten like fort som den kom. Når den knøttlille hollandske virtuos Wesley Sneijder fikk skåre mål med hodet, er det ikke mye man kan gjøre for å forsvare sin egen innsats. Nederland er i semifinale, der Uruguay venter. Forvent at alle er klare til å hate på Diego Forlan og vennene hans, nå, på grunn av måten laget slo ut Ghana i den klassiske kvartfinalen senere samme dag. Ajax-spissen Suarez ofret sin egen ære, spilletid i semifinalen og kanskje muligheten til å vinne gullstøvelen da han hev lankene i været og stoppet Ghanas sikre avansement på målstreken på overtiden av overtiden av spilleforlengningen, og Uruguay vant den påfølgende straffekonkurransen. En stygg måte å gjøre det på, javel, og kan hende en midlertidig suspensjon av hvordan fotball bør være. Men også på et vis en fair slutt for begge – Ghana vil aldri bli glemt, og det vil regne gullstøv over heroismen og urettferdigheten deres når historien skal skrives. Uruguay, som på mange vis er bedre enn Ghana, får muligheten og plikten til å både spille av seg antipatien og gjenoppretten troen ved å levere en riktig genistrek mot Nederland.
Scenen er satt for semifinalene. Ingen flere Meryl-Streep-avstikkere, nå.
* Skjorteløs er ellers et ladet begrep å bruke om akkurat Argentina, og bli ofte knyttet til det eneste ikonet i landet som kommer i nærheten av Maradona, Evita Peron. Begrepet skjorteløs, descamisado, ble brukt som nedesettende term på fattige arbeidere som bedrev manuelt arbeid, og derfor ofte gikk uten skjorte fordi arbeidet var fysisk krevende. I vår moderne, nyliberale verden forbindes begrepet gjerne med tenårings-varulver.