VM 2010: Mannefall etter innfallsmetoden

En hel del har skjedd på tre spillerunder uten at Skrivekollektivet har gitt besyv med til begivenhetene. Da får det bli omtrent sånt som dette.

Det blir åpenbart umulig å forbigå Frankrike, selv om det virker lett som bare dèt på banen. Etter torsdagens heller pinlige tap for flotte Mexico har blåtrøyene ikke ligget på latsiden. Eller, forresten – i dag nektet en samlet spillertropp å trene, og gjorde dermed ingenting for å roe de av oss som mistenker intensiteten i treningsopplegget for å være nesten like lusen som innsatsen på stadion. Grunnen er, i følge en pressemelding fra spillergruppen (!), at spillerne er grinete på det franske fotballforbundet fordi stjernespiss Anelka ble sendt hjem. Eller, forresten – det er mulig de bare sutrer fordi noen har viderebragt de uparlamentariske frasene Anelka sa til trener Raymond Domenech. Eller, forresten – det kan selvfølgelig også hende at de bare gikk lei av Domenechs coaching etter innfallsmetoden, etter sigende basert på blant annet astrologi. Ingen i den franske leiren har enda verifisiert hva Domenech egentlig sa til formspilleren Florent Malouda før han ble vraket til åpningskampen, men mine kilder antyder at det kan ha vært noe slikt som ”beklager, Malouda, jeg vet du har vært god på Chelsea denne våren. Men, kjære deg, du er født i juni! Du er tvilling! Da har du jo ingen forstand på gjennombruddløp! Dessuten liker du ikke kamferdrops, og lillebroren din er keivhendt. Beklager, det er uaktuelt.” Frankrike spiller for livet mot Sør-Afrika tirsdag. Hvis de møter, da.

Nesten like oversiktlig og greit ser det ut for England, som ikke akkurat vant over stormakten Algerie fredag kveld. Siden har Wayne Rooney kranglet med fansen, Cappello har kranglet med Beckenbauer og John Terry, han som lå med kona til Wayne Bridge har lovet på tro og ære at ”han ikke er forandret i det hele tatt” av det som skjedde den gangen han mistet æren, kapteinsbindet og plasseringsevnen på seinvinteren. Hans hanglende lagkamerater står klare for å møte laget som slo selveste Algerie utover i uken, og er pent nødt til å vinne. Per nå ser gruppens beste lag ut til å være USA, som viste karakterstyrke mot England og fightervilje mot Slovenia, der amerikanerne kom tilbake etter å ligget under 2-0 og ble fradømt seieren på en merkelig dommermanøver. Cappellos gutter gjør best å ikke undervurdere Slovenia, men den amerikanske innsatsen var ikke overvettes sterk mot et heller middels lag. Da Newsweeks Ramin Setoodeh skapte bruduljer i amerikansk TV-verden for noen uker siden med sitt utfall mot Glee-skuespilleren Jonathan Groff, skjønte jeg ikke særlig mye. Jeg har skrevet om dette før, og i korte trekk gikk kritikken hans ut på at skuespillere som tilskueren vet er homofile ikke makter å overbevise oss når de skal opptre som glødende forelsket i en motspiller av motsatt kjønn (la det i parentes bemerket være sagt at problemet til Groff ikke er at han er homo – det er at karakteren hans skal rettferdiggjøre å være forelsket i Rachel.). Nå forstår jeg tankegangen bedre, for det er slik det føles å se USA spille fotball: Vi vet at amerikanerne ikke helt kan dette, og vi vet at nesten ingen i hjemlandet bryr seg. Det ser iblant ikke så verst ut, men fordi vi kjenner til amerikanernes forhold til denne verdenssporten skjønner vi også at dette bare er ballspill for galleriet. Spill så bra dere vil, amerikanere. Vi har sett gjennom dere. Videre fra gruppespillet? Pøh. Bedre enn England? Hah. At USA faktisk kanskje kommer seg videre og per nå faktisk er bedre enn England, får så være. Der hjemme bryr de seg foreløpig ikke. Bortsett fra at Gordon Liddy mener det er en konspirasjon fra venstrefløyen for å forme barn i sosialismens bilde, da – og at Fox’ Glenn Beck mener at fotball er uamerikansk fordi resten av verden liker det. Og hva annet liker de? Obama! Ja, nettopp: Konspirasjon!

Noen er kanskje skuffet over Italia, også – som så Spania snuble mot Sveits, Tyskland mot Serbia og England mot Algerie, og likevel bestemte seg for å spille uavgjort mot New Zealand. Jeg så ikke kampen, men lo hele kvelden, likevel. Men gruppen er søplete, og Italia går videre. Om ikke annet opprettholdt trener Marcelo Lippi stolte tradisjoner ved å skjelle ut egne spillere før kampen, og Daniele De Rossi førte arven videre ved å falle marmelademykt i straffefeltet og gi de regjerende ett poeng på Iaquintas etterfølgende straffespark. Klag gjerne på Danmarks iblant hoderystende forsvarsspill i deres flotte seier mot Kamerun forleden dag; si alskens stygge ting om Kakàs tulleoppvisning mot slutten av friskmeldingen av Brasil mot Elfenbenskysten; anklag Nederland for å mistet kreativiteten på gulvet etter sliteseieren mot Japan.

Gjør gjerne alt dette. Men pust dypt inn, og husk at underholdningen ikke er noen tvingende nødvendig ingrediens så lenge Frankrikes menn ikke har reist hjem. Eller…ja, du vet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*