SMK: 2000 – 2009, en kjapp oppsummering

Av | 9. desember 2009

Hva skal man si om det første tiåret i det nye millenniet? Så mye musikk, så mange artister. I føljetongen for SMK har det blitt pekt på en del trender som har gjort seg gjeldende i løpet av de siste 10 årene som har gått. Jeg vil gjerne kommentere, og utdype dette.

Jørgen Lien peker på den humørløse og mildt arrogante brit-popen. En veldig passende beskrivelse av en gjeng artister som sannsynligvis fikk mer enn nok av seg selv (gudene skal i hvert fall vite at vi andre gjorde det). Selv om jeg nødig vil kritisere Damon Albarn, som faktisk viste en viss omstillingsevne (prosjektene Gorillaz og The Good, The Bad and The Queen), har vi heldigvis kunne avskrive de forferdelige brødrene Gallacher i løpet av de siste ti årene. En takk rettes til brødreparet for oppbruddet, og verden trekker et lettelsens sukk.

Electronicasjangeren gjennomgikk en mutasjon, forsvant og oppsto igjen. 90-tallet var utvilsomt electronicaens era. Det holder i massevis å nevne den store housebølgen. Imidlertid skjedde det som måtte skje i en tidsalder preget av hipsetere; house ble passé, ukult, daft, teit, ”bare sååå 90-talls” – kall det hva du vil. Bransjen selv (de gamle sullikene som syntes at 90-tallet er menneskets høydepunkt) prøvde febrilsk å blåse liv i housen igjen. Det oppsto en ganske fjollete trend, og da spesielt i Frankrike, med den ”nye” electronicaen, sterkt anført av plateselskapet Ed Banger Records. Et tafatt forsøkt som forsvant like fort som det kom. Men, noen fine innslag i sjangeren electronica har vi også fått de siste ti årene. Mange band hadde stor suksess med en ”klassisk” form for electronica, gjerne ispedd et godt pop-lydbilde. Her kan man for eksempel nevne artister som Ladytron, Goldfrap, The Knife eller Röyksopp. En annen mutasjon som oppsto var i form av at Krautrocken fikk en slags renessanse i årene 2000 – 2009. I norsk sammenheng kan band som 120 Days, Serena Manesh og The Lionheart Brothers nevnes.

Likevel, det er én trend som har stått sterkere enn noen annen, og som har preget det første tiåret av 2000-tallet i enorm grad; vi snakker selvfølgelig om indiesjangeren, enten det er såkalt indiepop eller indierock. Like vanskelig å definere begge de to benevnelsene er det i hvert fall. Men det meste kan med litt godvilje falle inn under betegnelsen indie, enten det er Jørgens prostestsangere, Stein-Oves countrymusikk som kom tilbake eller Påls hipstere med flanellskjorter og sneakers.

Indie er den nye vinen – vi kan likeså godt bare akseptere det.

Med det er det kanskje på sin plass å presentere listene. Ja, for det faktisk to av dem. Én liste over de 20 beste plater som har blitt gitt ut mellom årene 2000 til 2009, og én liste over de 20 beste låtene i de samme årene. Listen er ikke rangert, det ble rett og slett for vanskelig, jeg tillot derfor meg selv å slippe et aldri så lite helvete.
Like fullt; følgende musikk preget 20-årene til en ung mann:

De 20 beste plater fra 2000 – 2009

The Strokes – Is This It?
Animal Collective – Merriweather Post Pavilion
Sufjan Stevens – Illinois
The Avalanches – Since I Left You
Beck – Sea Change
Four Tet – Rounds
The Knife – Silent Shout
Boards of Canada – Geogaddi
Kings Of Leon – Young Youth and Manhood
The Shins – Chutes Too Narrow
Arcade Fire – Funeral
Coldplay – Parachutes
The White Stripes – Elephant
PJ Harvey – White Chalk
Clap Your Hands Say Yeah – Some Loud Thunder
Gotan Project – La Revancha del Tango
AIR – 10 000 Hertz Legend
Joanna Newsom – YS
Yeah Yeah Yeahs – Show Your Bones
Devandra Banhart – Cripple Crow

Topp 20 låter 2000 – 2009

M. I.A. – Paper Planes
The Avalanches – Since I Left You
Animal Collective – Leaf House
Battles – Atlas
Sufjan Stevens – Chicago
Wolfmother – Joker And The Thief
The Knife – Heartbeats
Beck – Girl
Beirut – Postcards Of Italy
Franz Ferdinand – Take Me Out
The White Stripes – My Doorbell
The Raveonettes – Love In A Trashcan
The Strokes – New York City Cops
The New Pornographers – Mass Romantic
Doves – M62 Song
The Racounteurs – Steady As She Goes
Kings Of Leon – Molly’s Chamber
Eels – Mr E’s Beautiful Blues
Ladytron – Seventeen
PJ Harvey – Big Exit

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*