Det er ikke pent, men noen må tørre å ta debatten (et kjapt google-søk viser forøvrig at det også er tvingende nødvendig å «ta debatten» om datalagringsdirektivet, helse-Norge, gynekologifagets fremtid, heroinassistert behandling og bydelsstrukturen i hovedstaden); burde FIFA forby lagene å spille den første kampen? Etter fjorten førsterundekamper, langt de fleste av dem grusomme, er spørsmålet dessverre alvorlig ment. Alle vet selvfølgelig at første gjennomkjøring er til for at Italia skal minne alle oss som misliker dem på hvorfor vi faktisk gjør det, og at Nederland skal skrante og Brasil bekrefte at samba ikke er den melodien taktstokken svinges etter denne gangen heller. Så hvorfor ikke bare bli kvitt skrapet? Se bort fra den om at èn må komme før to for at to skal bli to.
Her er hvorfor.
1. Hadde ikke den første kampen vært nettopp dèt, hadde vi, i hvertfall på et prinsippielt nivå, kanskje måttet føle en viss spenning i ventingen på kamper som inkluderer sånt som New Zealand og Slovakia, attpåtil på èn gang. Det hadde vært skikkelig fælt. Det slipper vi nå, fordi de møttes allerede i første kamp. En skikkelig fæl en, var det. Det ble 1-1, tror jeg, etter at en nyzealandsk spiller scoret på en dødball lenge etter at de fire hundre TV-seerne hadde skrudd av. Etter målet rev Navnløs Målskårer av se trøyen, og jeg håpet lenge at han skulle vise seg å ha gult kort fra før. I så fall måtte han nemlig utvises for å ha feiret, og vi kunne latt som om det var fordi dommeren mente det er så patetisk å feire noe som helst når man spiller fotball for et så fantastisk dårlig lag.
2. Dersom første spillerunde hadde blitt sløyfet, ville det faktum at jeg ikke så Japan slå Kamerun med ett lusent mål kanskje betydd noe. Tanken på at jeg eventuelt ville følt meg moralsk forpliktet til å se en kamp der det vinnende laget produserte mellom to og tre sjanser, er grunn god nok til å holde på systemet som det er.
3. Det er overveiende sannsynlig at vi fortsatt ville snakket om vuvuzelaer, og hvorfor de jævlig bråkete hornlignende blåseinstrumentene ødelegger for Lionel Messi og nordmenn med nye flatskjermer. Når skulle vi da fått tid til å diskutere viktige ting som Patrick Vieiras plass i rampelyset under åpningsfesten, Robbie Earles interesse for nederlandske miniskjørt eller gynekologifagets fremtid? Heldigvis har vi fortsatt nok av tid til å prente inn i oss konvensjonelle sannheter om at Brasil kommer til å komme i form til slutt, så fort de får dratt Luis Fabiano ut av offside, begynner å ta motstandere med mer seriøse intensjoner enn Nord-Korea på alvor og slutter å tro på at veien til VM-gull alltid går via Elanos føtter. All den ekstra tiden gir oss sågar mulighet til å riste av oss idèen om at mesterskapets mest utskjelte, ubenyttede reserve, Jabulani, er han fyren til venstre for Dunga. Det er visst ballen.
4. Hadde vi hoppet rett til kamp to, ville mesterskapet trolig kommet for tidlig for Didier Drogba. Det ville forresten neppe gjort noe som helst. Hans Elfenbenskysten skåret ingen mål mot Portugal. Real Madrids Cristiano Ronaldo skåret forresten heller ingen mål i sitt møte med forsvaret til Elfenbenskysten, som gikk fore omtrent samtidig som kampen mellom de førnevnte. Han traff stolpen. Nesten alle fikk krampe. En av backene til Portugal så ut som Tina Turner. Gjesp.
5. Italia kunne aldri vunnet verdensmesterskapet hvis det ikke var for genistreken med tre kamper etter hverandre. Med bare to hadde de vært for dårlige. Godt eksempel: Gårsdagens kamp mot Paraguay. De kan ikke engang forsvare seg lenger. Heldigvis har de hardføre og veltestede, karismatiske stjernespillere som ____________________ å støtte seg på. Og akkurat nok flaks. Det med flaksen gjelder ikke Danmark, som takket være Daniel Aggers brede ryggsøyle hurtig ga vekk initiativet og seieren til Nederland i den kampen Arjen Robben ikke spilte.
Ok, da. La det forbli som det er. Men du hører ingen jubel i det fjerne. Etter fjorten kamper er det skåret mer enn to mål i hele 2 –to- av dem. Mangelen på jubel kan verken skyldes på ballen, vuvuzelaen eller den vanskelige førstekampen. Jeg gir egentlig blaffen. Bare skaff meg noen mål og redd verdensmesterskapet, nå. I morgen spiller Spania første spillerundes siste kamp. Har vi en deal, Torres?
Tilbakeping: Skrivekollektivet » EM 2012: Ja, takk. Trøbbel.