EM 2012: Ja, takk. Trøbbel.

Det er ikke så mye å si, foreløpig. Det er fortsatt noen timer til europamesterskapet i fotball starter, når vertsnasjonen Polen møter Hellas. Wow: Polen-Hellas. Det smaker så lite av storhet og kneisende åpningsiver som man får det. Og det er enorme forskjeller: Aftenposten skrev i går at levealderen i Hellas kan gå ned, fordi stadig flere grekere faller utenfor helsesystemet fordi ikke klarer å betjene gjelden til staten. Samme dag lyste overskriften Polsk suksess triumferende fra Dagsavisens førsteside. Her er alt vel, og økonomien vokser. Ingen av dem har vist allverden på fotballbanen de siste årene, men gamle Otto Rehhagel er borte fra trenerbenken i Hellas, endelig. Lite tyder på at det har endret noe særlig på spillestilen, som skaffet grekerne et lass av uvenner da de overraskende vant hele konkurransen i 2004. Jeg har kontraintuitivt tippet Hellas videre, mest fordi mennesker som til daglig stresser med IMF-kutt, skinndemokratiske valg og sosial uro fortjener litt oppmuntring, samme hvor ulekkert det blir å se på på banen.

 

Senere i kveld, i den antatte hovedkampen, møter Russland Tsjekkia, også her smaker det av gårsdagens nyheter. Russland var ikke verst i kvalifiseringen, og skal på nesten enhver dag være det sterkeste laget, men talismanen fra de siste mesterskapene, Arsjavin, er milevis fra sitt gamle seg (bare spør Robin van Persie), og sendt hjem til Russland for å trenes opp. Rapportene tilsier at det ikke helt har lyktes. Tsjekkia må på sin side atter stole på Milan Baros foran mål, som ikke har levert på høyt, internasjonalt nivå noensinne på årevis. Ingen gleder seg synlig til dette heller, men Russland bør vinne.

 

Mye kan gå galt de neste par ukene. Ingen vet helt hva som skjer hvis den notoriske rasismen blusser opp. Ingen vet hvordan Michel Platini kommer til å te seg, bortsett fra at han kommer til å gjøre seg bort, før eller senere. Det haltende demokratiet i Ukraina betyr at politikere ikke tør å komme, og de dresskledde herrer er nødt til å skjelve i buksene over hva Mario Balotelli, Zlatan Ibrahimovic eller lille Philipp Lahm, for den saks skyld, kan finne på å si eller gjøre. Legger vi til at dette er første spillerunde, som jeg tidligere har skjelt ut på, kan vi se at mye mangler før EM er en sikker sukess.

 

Kanskje blir det trøbbel. Eller kanskje ordner det seg allerede i morgen, når (random Inception-lydeffekt!) Tyskland starter mesterskapet for alvor, men polsk-tyske Klose og Podolski – som begge skåret mot fødelandet i VM sist- på banen…i Ukraina, dessverre, for å gjøre det vanskeligere for oss. Det er Tysklands tur i år.

 

Dette mesterskapet har flere spørsmål enn svar, foreløpig. Det blir en fryd å finne dem.

 

____________

Se også Skrivekollektivets artikler om VM 2010 i arkivet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*