Kanskje skulle du… (uke 39)

…sette deg inn i restaurantdrift? Eller, den perverte versjonen av den, iallfall. Hell’s Kitchen (TV3 søndager, 17.05), matlagingssåpa med flåkjeften Gordon Ramsay, er deliciously stupid, som amerikanerne ville sagt, og jeg er sannsynligvis ikke alene om å elske den for det. Høstens TV3-satsing Hellstrøm rydder opp (torsdager, 20.30) er kanskje tammere, men tas med her blant annet fordi den gir en akseptabel mulighet til å anbefale den soleklart morsomste restaurantør-romanen i nyere norsk litteratur; Klaus Hagerups Herremannen (2000). Boka avsluttet trilogien om den pensjonerte postmedarbeideren og levemannen Magnus Wormdal, som du også møter i de likeså underholdende romanene Seniorhumoristen (1996) og Maratonherren (1998).

…bruke ovenstående anbefaling til også å lese Torgrim Eggen? Assosiasjonen er ikke mer logisk enn at både Hagerup og Eggen skriver bøker, men saken er uansett den at nettopp Eggen skrev en fin ode til boka i Bergens Tidende forrige søndag. Det heller ikke første gang han tøtsjer borti temaet teknologi; du anbefales innstendig å sjekke ut Eggens interaktive intervju (sammen med Hermann Willis) med daværende SV-leder og globalist Erik Solheim. Dette med at politikere kløner entusiastisk rundt på nye plattformer er med andre ord ikke noe nytt, og intervjuet kan leses i Willis’ grotesk forvokste, men jevnt over lesverdige artikkelsamling Den tarpeiske klippe. Artikler, essays, samtaler (2006). Eggen selv er også en treffsikker skjønnlitterær samtidskronikør, tydeligst i de satiriske romanene Den nye Dylan (1997) og Trynefaktoren (2003).

…se om du er enig med New York Magazine i at American Beauty er en ufyselig, politisk korrekt, liberal møkkafilm? Mye er diskutabelt med lista (sist jeg sjekket var da både The Contender og Bulworth underholdende saker, om enn førstnevnte er en tanke wonky?), men diskusjonen om politisk ambisjon og filmatisk verdi er absolutt verdt å ta. Mine egen kandidat er imidlertid den usedvanlig pratsomme Lions for Lambs. Ken Loach traff heller ikke målet med Ae Fond Kiss (2004), og Maria Full Of Grace (2004) er ikke så god som alle sa, den gang folk husket hvilken film det var snakk om. For øvrig er jeg glad for at backlashet for den undervurderte Babel ikke har nådd langt nok til å gi den en plass på lista.

______________________________________________________
Kollektivets skribenter gir deg sine kortfattede, vennligsinnede bud på hva du kanskje burde lytte til, se, lese eller snakke om de neste dagene.

**

Jørgen Lien

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*