Det syder av valgrykter i Danmark etter at statsminister Lars Løkke Rasmussen gikk til det uvanlige -og modige- skritt å åpne for en fullstendig omlegging av Danmarks ordning med etterlønn, en slags førtidspensjon, i sin nyttårstale på 2011s aller første dag. Danmark er i så store økonomiske problemer, mener statsministeren, at drastiske grep tvinger seg frem; det betyr at dem som i dag er under 45 år i fremtiden skal innrette livene etter at de ikke lenger kan se frem til muligheten for å gå på pensjon så tidlig som i dag. Det er et uvanlig grep, særlig ettersom det kun er få år siden regjeringen, sammen med Dansk Folkepart, Socialdemokraterne og Radikale Venstre inngikk et bredt forlik om pensjonsordningene. Løkkes problem er at Dansk Folkeparti, som siden 2001 har vært regjeringens lydige støttekrykke, ikke vil være med å leke lengre. Det vil riktignok de oppmerksomhetssyke liberalistene i Liberal Alliance, hvoriopptatt Ny Alliance/Borgerligt Centrum (ikke spør), men Løkke mangler et flertall bak forslaget. Det har satt alvorlig gang i valgryktene på Christiansborg.
Mens vi venter på valget, som er nødt til å komme innen november i inneværende år, har Dansk Folkeparti, det fremmedfiendtlige hjemstavnsdanmarks politiske arm, latt seg inspirere til aksjon, og satt sin egen trafikkpolitiske talsmann Kim Christiansen til å skrive, komponere og fremføre DFs nye valgsang «Herfra min verden går», pent flankert av hele DFs folketingsgruppe som korister. Du kan høre sangen her, ledsaget av pressemeldingen, der DF metodisk gjennomgår kampanjesangens kulturhistorie, og dessuten hevder at Christiansens stemme slekter på Bryan Adams’, med alt hva det måtte innebære av 65 millioner solgte album. Du anbefales å høre etter på teksten, som er holdt i en svært optimistisk-nasjonalistisk tone, og krydret med uforståelige banaliteter som dette:
Sæt dig ned, og lyt engang
til det ord, som er frit
for du kan sige, li´ hvad du vil,
hvis det er det, der skal til
sig’ hvad du føler sig’ hvad du tænker
det uden snærende lænker
Dansk Folkeparti kunne ellers godt trenge litt optimisme, for posisjonen som Venstres og de Konservatives støtteparti er ikke lenger like attraktiv som den var gjennom mesteparten av Anders Foghs regjeringstid. Dels skyldes det voksesmerter hos DF, som begynner å bli stadig mer glade i idéen om selv å inngå i regjeringen på et tidspunkt. Dernest er ikke Løkkes flertall like fasttømret som det i utgangspunkt var, etter en flom av partiskifter: Konservative Per Ørum Jørgensen og Pia Christmas-Møller gikk ut av sitt parti og ble henholdsvis kristendemokrat og uavhengig, Venstres Malou Aamund forlater folketingsplassen sin i Liberal Alliances bevaring, DF-avhopperen Chr. H. Hansen dannet det nye partiet FOKUS og peker plutselig på opposisjonens Helle Thorning-Schmidt som statsministerkandidat og Ny Alliances Jørgen Poulsen har også tatt med seg sitt mandat over til opposisjonspartiet de Radikale. Den manglende stabiliteten bak Løkkes koalisjon kan tvinge frem et valg ganske raskt, særlig dersom flertallet for etterlønnsreform ikke materialiserer seg.
Da kan Dansk Folkeparti ta sin folkelige fotballsang rundt om i landet, og spille den gamle rollen som forsvarer av den Vanlige Danskes livsstil og holdninger, med håp om at pressen og majoritetsdanmark har glemt at en av DFs pressefolk ville gi folk som går i pride-parader bank, at DFs innvandringsfiendtlige yppersteprest Jesper Langballe ikke liker folk som vil gjøre verden bedre, at leder Pia Kjærsgaard vil forby parabolantenner i innvandrertette bygårder (!), at glupske innvandrerfamilier ifølge DF er skyld i at det ikke lenger kan serveres gratis kake på legekontorer (!!), eller at Dansk Folkeparti før forrige lokalvalg ville pålegge kommunene å ha svinekjøtt på pleiehjemsmenyen av kulturpolitiske årsaker.
Men utover disse småtingene, og en femti-seksti andre, så er Dansk Folkeparti en garantisk for et «Danmark for folket», som det heter i valgsangen. Valgkampen gir forhåpentligvis grunnlag for å forstå hvilken del av «folket» den glade folketingsgruppe synger om.
Tilbakeping: Gamle dager om igjen | SKRIVEKOLLEKTIVET