Dansk Folkeparti er svært trygge på sin egen identitet. I løpet av fjorten dagers valgkamp har DF ikke gjort noe som helst som er i stand til å sjokkere kommentatorer eller velgere, og det er det heller ikke noen grunn til: Valgresultatet kommer til å bli partiets beste noensinne, og partileder Kristian Thulesen Dahl nyter stor personlig popularitet. Det krever selvtillit å lage en annonsekampanje med overskriften «Du ved, hvad vi står for» – og bare det, slik DF gjorde i mai. Partileder Kristian Thulesen Dahl har veddet hjemstavnen på at velgerne kjenner DF så godt at de ikke trenger å bli forklart nærmere hva partiet kan tilby. Men den siste uken ser partiet ut til å ha kommet på andre tanker. Mandag la DF (for første gang noensinne!) frem en plan over hva de ønsker å bruke penger på de neste fem årene. Det var ikke mange overraskelser der. DF vil fortsatt kutte i bistanden, men ikke mer enn Venstre, som i hele valgkampen misvisende har fremstilt det som at FN «anbefaler» å bruke 0,7% av BNI på bistand, uten å nevne at det er minimumsanbefalingen FN opererer med. DF vil øse penger over de eldre, men Thulesen hadde trøbbel med å svare på om initiativene var mål eller bare ønsker i partilederutspørringen på DR torsdag. Dessuten har DF flere penger til rådighet enn de andre partiene: Der Socialdemokraterne har regnet seg frem til 39 milliarder til investeringer i den neste femårsperioden, har Dansk Folkeparti funnet plass til nesten 64 milliarder i sin plan. Ikke overraskende ser DF for seg å «på [sigt] spare mange ressourcer» på å stramme inn innvandringspolitikken.
Det meste er altså ved det gamle, og er det noe folkepartistene liker, så er det nettopp «det gamle». Det kan man høre til gangs i teksten til partiets valgsang av året, den bedagelige «Tryghed og tillid» (se video i bunnen av innlegget). I det første verset sies det slik:
Det var en gang et lille land
Et rigtigt kongerige
Der boede dronningen og hendes mand
De regerede det lille rige
Det var den gang alt var fred og idyl
Det var den gang musiken var på vinyl
Man må respektere en popsang som allerede i første vers forsøker å få oss til å akseptere at ordene «kongerige» og «lille rige» er et rim og ikke bare en repetisjon, og som sukker nostalgisk om vinylplatens fortreffelighet i en tid hvor vinylsalget har økt med 835 prosent på ti år. Teksten er ført i pennen og sunget av folketingsmedlem Kim Christiansen, hvis stemme «leder tankerne hen på Bryan Adams«, som det het da DF lanserte Christiansens valglåt «Herfra min verden går» i 2011. Han ser ikke ut til å ha anstrengt seg nevneverdig, for i andre vers jonahlehrer han seg selv. I 2011 lød oppfordringen slik: «Sæt dig ned, og lyt engang, til det ord, som er frit / for du kan sige, li´ hvad du vil, hvis det er det, der skal til». Denne gangen understrekes det enda en gang at Danmark er et lite monarki hvor man en en gang «kunde sige, lige det man havde lyst til at sige». Det er lite tekstøkonomisk å bruke tid å den slags repetisjoner, men hvis det er sagt før er det kanskje allerede tradisjon?
For at den borgelige blokken skal vinne valget er de helt avhengige av at Dansk Folkeparti holder seg på et høyt nivå, selv om DF overhodet ikke vil inn i regjeringen. DFs drømmescenario er å være støtteparti for en Venstreledet regjering, slik de var for Anders Fogh Rasmussen fra 2001 til 2010 (herunder da Fogh entusiastisk bakket opp om George W. Bushs «forfriskende demokratidagsorden»). Kanskje er det dét som ligger i de gamle dagene det henvises til i valgsangens refreng? Her lyder det: «Tryghed og tillid, det vil vi alltid have / Tryghed og tillid, ligesom i gamle dager».
Med seks dager dagen igjen til velgernes dom har Dansk Folkeparti en svakt synkende meningsmålingsoppslutning fra de fleste instituttene. Nå er tiden inne for å rive seg ut av nostalgiboblen og forholde seg til samtiden.