Kanskje skulle du… (Uke 4)

…se en gang til på de lekkasjene? Denne uken utgir New York Times en e-bok om fjorårets Wikileaks-avsløringer, og sjefredaktør Bill Keller får dessuten boltre seg over 8 000 ord i sin egen avis’ søndagsmagasin for å forklare hvordan Times’ samarbeid med Julian Assange egentlig var. Det er fascinerende lesning  for alle med interesse for utenrikspolitikk og/eller medier, og utfyller Annenbergs nyttige intervju med NYTs Wikileaks-reporter Scott Shane fra desember fint. Særlig godt blir Kellers essay mot slutten, hvor redaktøren har en godt balansert diskusjon om Wikileaks betyr, ytringsfrihetsmessig. Mens spotlighten er på Wikileaks fortjener også Salons utrettelige gneldrebikkje Glenn Greenwald en glødende shout-out for sin massive dekning av Bradley Manning, mannen Justisdepartementet for alle praktiske formål forsøker å gjøre eneansvarlig for lekkasjene. Dessuten: BrowBeats Tim Wu har sett den Sundance-aktuelle Times-dokumentaren Page One.

…slacke på skillet mellom folket og de lærde? Diskusjonene om hvorvidt sosiale medier kan skape virkelig forandring dør ikke, og etter at vi skrev om Malcolm Gladwells nedgjøring av Twitter som arena for sosial interaksjon for noen uker siden er temaet igjen på alles lepper etter Tunisia og Egypt. I forlengelsen av denne interessante debatten skriver The Observers Neal Gabler i dag en forunderlig sak om at elitene som skapte komplett kritikerkonsensus om The Social Network og Jonathan Franzens bok Freedom i fjor kan ha tatt feil, fordi de ikke har satt salgslistene i brann (i seg selv en unyansert påstand, men likevel). På veien sneier han innom et lass av eksempler og fiffige tankestrø om amerikaneres forhold til «elitene», i vår tid gjerne kondensert til «respons på Twitter og Facebook». Se også N+1, som gir legger mye kreativitet i et godt tenkt, nytt essay om hva eliter betyr i vår tid.

…gjøre noe skikkelig elitært på nettet? Ganske mange ting som blir sett på som snobbete er også i bunn og grunn ganske kjedelige. Å se film er ikke snobbete, i hvertfall ikke før du kan ødelegge lønsjpraten ved å namedroppe regissører og filmer fra Romania, Iran eller Kasakhstan. Vil du bytte din tidligere popularitet i vennegjengen mot kulturell kapital og en smørbrødliste av (for en stor del) veldig God og Viktig film? Slapp av – for veldig lite penger kan kvalitetsfilm-streamingnettstedet MUBI hjelpe deg. Tenk over det. Seriøst.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*