Ap-landsmøtet: Posttraumet løst

«Ap gikk inn for veto likevel«, lyder den triumferende overskriften på Dagbladets nettutgave etter Arbeiderparti-landsmøtets historiske veto-vedtak. Motstanderne mot Datalagringsdirektivet satte sikkert refleksmessig kaffen i halsen. Men det er Posten det handler om. Vedtaket utfordrer partiledelsen og EØS-avtalen – og begraver påstanden om Ap-landsmøtet som et lojalt og vennlig sandpåstrøingsorgan.

Det kommer til å bli sagt store ord om Ap-landsmøtets veto mot EUs tredje postdirektiv de neste dagene. Det er bare å stålsette seg for at «historisk» blir neste ukes store følgeadjektiv i analyser og artikler om norsk politikk. For det skjedde mye – og mye bra – på den viktige sistedagen på Arbeiderpartiets 63. ordinære landsmøte, og mange vil ha større praktisk innflytelse på innbyggerne enn veto-vedtaket. Men ingen av de andre nye politikk-satsningene har de samme symboltunge ringvirkninger som veto-standpunktet vil få.

Det er viden kjent at ledelsen i partiet, med hjelp fra det Dagsavisen i går kalte «sersjantsjiktet» (som Sigbjørn Johnsen, Martin Kolberg og redaksjonskomitéleder Rigmor Aasurd), jobbet knallhardt mot at Ap skal forplikte regjeringen til å nedlegge veto mot postdirektivet. Og ved landmøtets start kunne redaksjonskomitéen melde at hele gruppen sto samlet bak en svært krass, men enstemmig innstilling som la sterke føringer på regjeringens videre behandling av postdirektivet:

Arbeiderpartiet vil sikre seks dagers ombæring i hele landet. Enhetsportoen må beholdes. De ansattes lønns- og arbeidsvilkår skal ikke svekkes. Landsmøtet vil at resultatet av drøftingene skal behandles i Landsstyret. Dersom disse forutsetningene ikke lar seg innfri, forutsetter Arbeiderpartiet at Norge skal benytte seg av reservasjonsretten.

Tilogmed Postkom, de postansattes fagforening, som har drevet debatten gjennom velfungerende lobbyisme og enorme avisannonser, sa seg etter sigende fornøyde. Det var ikke landsmøtet: Rogaland Ap, som står sammen med 15 av fylkeslagene om vetokravet, fremmet en konkurrerende, enda spissere uttalelse, som krevde at «regjeringen må gå inn for å benytte den demokratiske reservasjonsretten vi har i EØS avtalen». Til forbløffelse og jubel i omtrent like store mengder fikk Rogalands veto-forslag støtte fra 181 delegater – et svært komfortabelt flertall i landsmøtet.

Veto-vedtaket gjør at regjeringen nå binder seg til å prøve reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen. Statsminister Jens Stoltenberg, som en liten time etter smekken fra møtelyden ble enstemmig gjenvalgt som leder, er åpenlyst ubekvem med vedtaket. «Jeg tror EU er forberedt på at dette ville komme. Vi har implementert tusenvis av andre direktiver uten å bruke reservasjonsretten», sa Stoltenberg til Aftenposten kort tid etter vedtaket; den lyden du hører er lyden av statsministerens fot som forsøker å grave et hull han kan hoppe ned i.

Likevel understreket Stoltenberg både overfor pressen og landsmøtet at han selvsagt vil følge vedtaket. Det åpner en helt ny flanke i norsk politikk – og det minner tilhørere og skeptikere om at Arbeiderpartiet ikke er en statisk bevegelse som alltid hopper når ledelsen ber dem om det. Tusenvis av partimedlemmer, delegater, aktivister og venner i andre partier kan dele seieren med Ap-landsmøtet. Norges viktigste politiske verksted gjorde plutselig også norsk politikk enda litt mer spennende.

3 comments for “Ap-landsmøtet: Posttraumet løst

  1. 11. april, 2011 at 11:49 am

    Ettersom jeg leser blogger om dette virker det som at et nei er det de var ute etter. Bruke reservarsjonsretten – det er målet i seg selv.

    Få argumenterer mot postdirektivet. Det eneste argumentet jeg ser er at man kanskje ikke får post hver eneste dag på bøgda.

    Det er jo ikke noen argument – i allefall ikke stort nok til å sette milliarder av kroner og arbeidsplasser i fare.

    Så – da kan jeg kanskje spørre skrivekollektivet : Hva er det som er så ille med postdirektivet ?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*